Arkiv

Nyttige linker

Annonser

 

 




 

 

 
Ressurssenter - Farlig gods

 

 


Foreningen av kommunale beredskapssjefer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bestill boken her

 

 

Tidsskriftet BRANNMANNEN
er medlem av


 

 

Nr 1 - 1999 - Narvik brannvesen

Narvik er en relativt ung by. Velregulert og med moderne bebyggelse. Fram til 1883 bestod stedet av noen få gårdsbruk og en usedvanlig god, naturlig havn, isfri hele vinteren. Utvikling til by startet da  et britisk-svensk selskap fikk konsesjon for å bygge jernbane mellom Narvik og Kiruna i Sverige. Hensikten var å skipe jernmalm fra gruvene i og omkring Kiruna via havnen i Narvik.  Utskipning av malm har i dag ikke samme betydning for Narvik-samfunnet som tidligere, selv om IKAB (Luossavaara Kirunavaara Aktiebolag) og NSB fortsatt er en betydelig arbeidsgiver i kommunen.
 
Narvik kommune
Kommunen består av tre tettsteder, Narvik by med 14000 innbyggere (pluss 1100 studenter), Bjerkvik med 1500 innbyggere og Beisfjord med 700 innbyggere, utover dette en del spredt bebyggelse. Største delen av kommunen består av fjellvidder. Totalt areal er 2040 km' med et skogareal på 292 km2.
Narvik brannvesen l Narvik ble det allerede i 1899 opprettet en brannkommisjon som hadde til oppgave å forebygge brann.
Brannvesen ble etablert i 1901, først som frivillig borgerkorps og fra cirka 1910 med fire fast ansatte med kasernert vakt pluss brannmester samt et ukjent antall reservemannskaper. I 1933-34 ble styrken økt til seks fast ansatte kasernert. I dag er det ved beredskapsavdelingen 49 stillinger, hvorav 28 er deltidsstillinger. Ved forebyggende avdeling, som omfatter brannsyn, feiervesen, alarmsentral og hjelpemiddelformidling er det i alt ti stillinger. I tillegg kommer brannsjef
 
Arbeidsoppgaver
Utover de lovpålagte oppgavene utfører vi flere tjenester forteller konstituert brannsjef, Rolf Larsen.
Eksempelvis drift av felles alarmsentral (110) for kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Lødingen. Mottak og utrykning ved trygghetsalarmer. Mottak av innbruddsalarmer og tekniske alarmer med utrykning hvis ikke kontaktperson nås, inngår også. Videre har vi vertskommunestatus for beredskap mot akutt forurensning. I denne forbindelse er man i gang med å utarbeide en Interkommunal beredskapsplan mot Akutt forurensing for Ofoten interkommunale utvalg for akutt forurensing.
Fast rådgivning for byggesaksbehandling i området Areal og Byggesak må også nevnes. Videre, sentralbordtjeneste etter vanlig kontortid for Narvik kommune, en service vi erfarer byens innbyggere setter stor pris på. Ellers har vi ytterligere oppgaver for kommunen, blant annet vaktmestertjeneste i "Teknisk rådhus" samt vaktmester og tilsynstjeneste i kommunale bygg i Bjerkvik. I tillegg kommer undervisningsoppgaver og de tradisjonelle hjelpetjenestene overfor kommunens innbyggere.
 
Beredskap
Beredskapen ved Narvik brannstasjon består i dag av fire vaktlag med fire heltidsansatte mannskaper i kasernert døgnvakt med 42 timers uke. I den godkjente brannordning (godkjent av Narvik kommunestyre 13. august 1998) skal mannskapsstyrken økes fra fire til fem per vaktlag. l tillegg kommer en tankbilsjåfør med hjemmevakt. Hjemmevakten bemannes av heltidsansatte mannskaper.

Utover de faste vaktlag, er det i forslaget til ny brannordning anbefalt å ansette tre heltidsansatte mannskaper som vikarer til avløsning ved sykdom, ferier, permisjoner m.m. Vikarene kan, hvis ledig kapasitet også benyttes innen andre områder i kommunen. (Det er foreløpig ikke bevilget nødvendig økonomi til å få realisert den nye brannordningen). Beredskapen ved bistasjonen Bjerkvik, som for øvrig drives i samarbeid med Forsvaret, utøves av kasernert vaktlag bestående av fire heltidsansatte mannskaper på dagtid. På kveldstid har de heltidsansatte mannskapene rullerende hjemmevakt som utrykningsledere for tolv innkallingsmannskaper uten fast vaktordning. Beredskapsordningen i Bjerkvik er med grunnlag i kartlegging av brannrisiko og er nedfelt i samarbeidsavtale med Forsvaret om "Organisering og drift av branntjenesten i Bjerkvik".
I tillegg er det i samarbeid med Statkraft foreslått at det etableres en brannstasjon i Skjomen som skal bemannes med tolv innkallingsmannskaper.
 
Forebyggende
Forebyggende avdeling består av brannsynsavdeling, feiervesenet og alarmsentral. Brannsynet, som skal være bemannet med to ansatte har for tiden ikke forskriftsbestemt bemanning, forteller Aage Sørensen, leder ved forebyggende avdeling. Vi mangler i dag to ansatte, dette går naturlig nok ut over tilsynsarbeidet. Følgelig håper vi å få besatt de ledige stillingene i løpet av 1999. Imidlertid har vi god aktivitet på det informative området, eksempelvis med opplæring av brannvernledere og med ulike forebyggende tiltak overfor innbyggerne i kommunen. Det være seg undervisning på skolene med lærere og elever, stands på byens torg med opplysninger av forebyggende art med videre.

Dessuten driver avdelingen instruktørvirksomhet for bedrifter og institusjoner i brannteori og brannforebyggende arbeid.
Feiervesenet, som ledes av feiermester Kjell Larsen, er foruten leder bemannet med en feierformann/brannkonstabel og en feierlærling. Feiervesenet kontrollerer alle nye hus, blant annet blir hver pipe filmet og trykkprøvet. Brannsyn i eldre hus blir også fulgt opp etterhvert som tiden strekker til. Feierne driver for tiden med registrering av behov for feiing, dette regner vi å bli ferdig med i år 2000.
 
Feiermesteren skal fra 1. januar i år ha en delt stilling som feiermester/brannmester ved forebyggende avdeling. Alarmsentralen, som er lokalisert i brannstasjonen i Narvik er bemannet med fem brannkonstabler i helkontinuerlig turnus med 33,6 timers arbeidsuke. Foruten de forskriftsbestemte varslingsoppgavene, utfører sentralen flere svært nyttige samfunnstjenester gratis. Eksempelvis ved servicefunksjon døgnet rundt for Narviks eldre og uføre som ofte inkluderer ulike former for utrykning med praktisk hjelp. Kontakt/krisetelefon inngår også i tjenestetilbudet. I tillegg er det etablert en meget omfattende og svært variert formidlingstjeneste. Denne består blant annet i alt fra å sørge for kontakt mellom hjemmesykepleie/hjemmehjelp og trengende til informasjon til flygeledere/lufthavnbetjenter vedrørende ambulanseflyginger og åpning av lufthavnen utenom normal arbeidstid. Ellers er det i alarmsentralen anskaffet utstyr for mottak av alarmer via GPS/satellitt. Dette er et område som er i stor utvikling og hvor flere alarmsentraler i Sverige og ellers i Europa har tjenesten i full drift.

Nedleggelse?
Dessverre har det fremkommet forslag fra politisk hold om å nedlegge alarmsentralen, noe som har utløst sterke reaksjoner både blant publikum og ansatte. For å imøtegå denne trusselen har de ansatte i sentralen startet et prosjektarbeid som inkluderer en kartlegging av:
Ikke betalte tjenester som utføres av alarmsentralen.
Tjenester som alarmsentralen kan utvikle videre.
Tjenester som må avvikles eller flyttes over til annen sentral.
 
Forslag til nye tjenester samt framtiden for alarmsentralen.
Blant annet vises det til i den fremlagte dokumentasjonen hvilke gode muligheter Narvik kommune har for ikke bare å spare penger, men at det kan skapes en økonomisk gevinst for kommunen ved å opprettholde sentralen.
 
"Brannmannens" besøk ved Narvik brannvesen avsluttes med følgende spørsmål til brannsjefen:
 
Er bemanningssituasjonen tilfredsstillende?
Nei, det mangler en mann per vaktlag samt to mann på forebyggende avdeling.
 
Hva med materiell- og utstyrssiden?
Denne er meget god, blant annet med ny brann/redningsbil i 1 998.
 
Er mulighetene for praktiske øvelser gode nok?
Ikke for tiden, men vi er i ferd med å etablere et øvelsesområde bestående blant annet av tre røykdykkercontainere sentralt i kommunen. I denne sammenheng samarbeider vi med LKAB.
 
Eventuelle synspunkter på den "nye" brannskolen i Tjeldsund?
Udelt positive, synes skolen har skjøttet oppgavene sine bra og at de gjør en god jobb. For øvrig bør fritidstilbudene, både for elever og lærere utvides ytterligere uten kostnader for kommunene.
Trenger vi kompetansebevis for utrykningssjåfører?
Mener vi har etablert gode nok rutiner og instrukser i forhold til dette spørsmål.
 
Hvilke mål er sentrale for Narvik brannvesen?
Det er først å fremst å få brannordningen realisert, inkludert forebyggende virksomhet.
 
 Leif Solbakken, "Brannmannen"
 
 Kjøretøyoversikt ved brannstasjonen i Narvik

1 stk. Scania P 124, 1998 mod. 4x4, 360 hk. utr./redn.bil
1 stk. Scania P 11 2, I 988 mod. 4x4, 305 hk. utr.bil
1 stk. Scania P 82, 1982 mod. 211 hk. stigebil, 30 m
1 stk. Toyota Hi lux 1997 mod. 4x4, mannskapsbil
1 stk. Toyota 1984 mod. 4x4, mannskapsbil
1 stk. Suzuki Baleno 1997 mod. 4x4, befalsbil
1 stk. Toyota Hi Lux 1997 mod. 4x4, feiebil

Ved brannstasjonen i Bjerkvik

1 stk. Mercedes 1120 AF/36 1990 mod. utr/redn.bil
1 stk. Dødge W 300 1975 mod. red.bil
1 stk. Toyota Hi lux 1994 mod. mannskapsbil

Publisert: 06-01-1999

Redaksjonen

Lars Brenden, redaktør
Håvard Bakken, annonse
Roy Larsen, webansvarlig

Utgiver

Oslo Brannkopsforening

Trykkeri

JAA Design
Jørgen Aastorp Andersen
Tlf.: 952 18 409

Opplag

8000

Kontakt

Arne Garborgs plass 1
0179 OSLO
post@brannmannen.no