Arkiv

Nyttige linker

Annonser

 

 




 

 

 
Ressurssenter - Farlig gods

 

 


Foreningen av kommunale beredskapssjefer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bestill boken her

 

 

Tidsskriftet BRANNMANNEN
er medlem av


 

 

Nr. 3-2012 Oslofjordtunnelen oppgradert men ikke nok

Krevde bedre beredskapsmateriell

Brannvesenet i Søndre Follo, Røyken og Hurum fikk av Vegdirektoratet bare delvis innfridd krav om bedre beredskapsmateriell til å takle branner i Oslofjordtunnelen.

Lars Brenden, Brannmannen

En vurdering av brannvesenets slagkraft ved innsatser i tunnelen viser at det er nødvendig med både en industribrannbil/flyplassbrannbil, flaskebanker, ATV og varmesøkende kamera for å håndtere branner i tunnelen. Vegdirektoratet mener at sikkerheten er god med de nye tiltakene i tunnelen, men strekker seg til å innrømme at erfaringene fra i fjor viser at en utstyrspakke med ATV, flaskebank og IR-kamera kan være nyttig.

De dramatiske brannene i Oslofjordtunnelen i fjor viste potensialet for en katastrofe da flere mennesker var veldig nære å omkomme av røyken. Etter reparasjonsarbeider ble tunnelen åpnet igjen, men da bare for kjøretøy under 7,5 tonn. Senere ble tunnelen åpnet for alle kjøretøy under 12 meter, unntatt kjøretøy som frakter farlig gods (ADR). Samtidig har det blitt foretatt arbeider for 40 -50 millioner kroner i tunnelen for å gi bilister bedre sikkerhet ved en brann. Det fremste tiltaket er 25 evakueringsrom med plass til hver mellom 30 og 50 personer. Rommene er plassert for hver 250 meter og kan trykksettes ved et enkelt grep. I tillegg er det montert lysstriper og lysende piler som markerer nærmeste evakueringsrom. Andre tiltak er redusert fart i tunnelen fra 80 til 70 km/t, fartsdumper og variable fartsskilt.

Nå ønsker Vegvesenet å gjenåpne tunnelen for kjøretøyer over 12 meter og farlig gods-transporter, men brannsjef Ole Bjørn Kaasa i Søndre Follo brannvesen IKS mener dette, med bakgrunn i utført risikovurdering, er uforsvarlig. Siden Oslofjordtunnelen ble åpnet i 2000 har det vært 13 branner i tunnelen, hvorav 10 i tunge kjøretøyer. Oslofjordtunnelen hadde i 2010 en årsdøgntrafikk på ca. 7.300 kjøretøy, hvorav andelen tunge kjøretøy utgjør ca. 1.100 per døgn. Av disse er ca. 700 kjøretøy med lengde over 12,6 meter. 
Tunnelen er 7,25 km lang med en stigning på 7 prosent. Ventilasjonen er dimensjonert for å tåle en brann på 50 MW og skal ved brann fungere i minst 60 minutter ved 125 grader.

Kan håndtere branner på 30 - 40 MW
I sin vurdering av slagkraft ved innsatser i Oslofjordtunnelen har Søndre Follo brannvesen tatt utgangspunkt i de mannskaper og utstyr som de tre brannvesen med tilknytning til Oslofjordtunnelen og støtte fra nabobrannvesen. Dette er:
Søndre Follo brannvesen med fire mannskaper med mannskapsbil. Innsatstid er litt under 9 minutter og ca. 5 minutter senere vil tankbil fra egne innkallingsmannskaper og nabobrannvesen ankomme. 
Røyken brannvesen med fire mannskaper med mannskapsbil. Innsatstid 12 minutter. 
Hurum brannvesen med 4 innkallingsmannskaper med mannskap. Innsatstid 18- 20 minutter.

Hovedrutinen er at mannskapsbil fra Korsegården stasjon kjører inn i tunnelen etter at VTS har satt brannventilasjonen i brannmodus (50 prosent) slik at brannvesenet har fri sikt og sikker sone fram til brannstedet. Ventilasjonen er forutbestemt å gå fra Drøbak til Hurum. Røyken brannvesen vil rykke ut til portalen på Hurumsiden, mens Hurum brannvesen vil rykke ut til nødutgang på Hurumsiden.
Søndre Follo brannvesen anser at de i dag har en slagkraft som kan håndtere branner på 30 -40 MW relativt raskt.
En singel laste- eller skapbil med totalvekt inntil 27,5 tonn vil utfra beregninger antas å ha en brannbelastning inntil 50 MW. Semitrailere og bil med henger antas å ha en brannbelastning på inntil 100 MW. ADR-biler, som transporterer drivstoff eller brennbar gass, antas å kunne ha brannbelastning 300 MW eller mer.

Scenarioer
Søndre Follo brannvesen har i sin vurdering analysert brann i kjøretøy med ulik brannenergi. Scenarioene har vært brann i kjøretøy med brannenergi inntil 30 MW, inntil 50 MW, inntil 100 MW, inntil 150 MW og inntil 300 MW.
I scenarioet med brannenergi inntil 30 MW anser brannvesenet at tiltak for økt slagkraft er innkjøp av ATV med tilhenger, IR-kamera, fluktmasker og flaskebank til de tre brannvesen. Dette er med bakgrunn i erfaringer fra brannene i fjor. Kostnad ca. 1 million kroner.

For scenarioene med brann i kjøretøy med brannenergi inntil 50 MW, inntil 100 MW og inntil 150 MW anser brannvesenet at ytterligere tiltak for økt slagkraft er industribrannbil/flyplassbrannbil med slokkekapasitet inntil 5.000 liter per minutt. Bilen må være utstyrt med vannkanon som leverer 4.000 – 5.000 liter per minutt, pulverslokkeanlegg og CAFS-skumsystem. Dette antas å kunne halvere/redusere tid for kontroll av brannen og ikke minst gi økt sikkerhet for innsatsmannskapene i den første viktige fasen for å få kontroll på brannen. Kostnad for en slik bil er beregnet til 5 millioner kroner. I tillegg vil mobil høytrykksvifte for tilkobling av vann og aktive eller passive tiltak i tunnelen kunne gi økt slagkraft.
For scenarioene med brann i kjøretøy med brannenergi 300 MW (ADR-last væske/gass) anser brannvesenet at det er sannsynlig at man med en industri/flyplassbrannbil vil kunne få kontroll på brannen selv ved en fullt utviklet brann, men dette vil avhenge av trekkretning, retrettmuligheter mm. Begrensning eller forbud mot ADR-kjøretøy i tunnelen må vurderes. 

Stor effekt til lav kostnad
Søndre Follo brannvesen har i sin vurdering av tiltak for økt slagkraft falt ned på at innkjøp av utstyrspakker med ATV med tilhenger, flaskebanker, fluktmasker, IR-kamera til hver av de tre brannvesen samt en industri/flyplassbrannbil vil være de tiltakene som kan gi stor effekt til lav kostnad. Brannvesenets evakueringsevne, slagkraft og sikkerheten til mannskapene vil økes betydelig med disse tiltakene. Samlet kostnad for dette er 6 millioner kroner. Vegdirektoratet vil kun bidra med ca. 300.000 kroner til en utstyrspakke.

Brannsjef Ole Bjørn Kaasa er ikke fornøyd med avslaget, og vil nå anmode DSB om å pålegge eier å bekoste oppgradering av brannvesenet.
-    Vi er ikke fornøyde med at Vegdirektoratet kun vil bevilge 300.000 kroner av vårt krav på 6 million kroner til beredskapsutstyr. Jeg registrerer at Vegdirektoratet ikke forstår tidsbegrepet vi er opptatt av ved å vise til at en flyplassbrannbil kan rekvireres fra Rygge flystasjon mer enn en halv times kjøring unna. For oss som opplevde de dramatiske brannene i fjor er det helt avgjørende å kunne foreta en innsats i løpet av et kvarter.

Vegvesenet anser at dette er landets sikreste undersjøiske tunnel etter oppgraderingen med blant annet evakueringsrom, lysmerking og nedsatt hastighet. Hva er din kommentar til dette?
-    Brannen i Mont Blanc-tunnelen for nærmere ti år siden viste at selv en brann i en lastebil med kun matvarer, som i det tilfellet, vil medføre voldsomt høye temperaturer. Der var det også evakueringsrom, men likevel omkom 34 mennesker i brannen. Vårt argument for beredskapsmateriellet er at det må startes en innsats umiddelbart, hvis ikke vil brannen bli veldig stor og nærmest umulig å angripe. Det vil igjen kunne medføre store skader på tunnelen og langvarig stengning.

Brannvesenet har begrunnet sine krav i brannvernlovens§14 som sier at DSB kan pålegge tunneleier å etablere en egen brann- og ulykkesberedskap, eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen. Lovteksten sier at tunneleier ikke skal belastes for mer enn den delen av anskaffelsen som er relevant for beredskapen knyttet til tunnelen.
-    Vi mener at antall hendelser og trafikkbelastningen i Oslofjordtunnelen viser at denne tunnelen har en helt spesiell utfordring. Dette er en ett løps undersjøisk tunnel som er 7,3 km lang. Med 1,3 branner i året har Oslofjordtunnelen høyest risiko i Europa og jeg er redd for at vi igjen vil kunne få store branner her hvis vi ikke er bedre forberedt.

Erfaringene viser at DSB kun i få tilfeller har innfridd brannvesens krav til utstyr. Hvilke forhåpninger har du til DSB i denne saken?
-    Jeg håper at DSB har lært av historikken for tunnelen. Da tidligere brannsjef Rosen frontet kravet om videoovervåking av tunnelen, mente DSB videoovervåking ikke var nødvendig. Grunnet europeisk regelverk ble det videoovervåking likevel og jeg kan med sikkerhet si at dette har reddet liv. I dag forventer jeg at DSB som fagmyndighet forstår alvoret og støtter oss, sier brannsjef Kaasa.


 

Publisert: 08-10-2012

Redaksjonen

Lars Brenden, redaktør
Håvard Bakken, annonse
Roy Larsen, webansvarlig

Utgiver

Oslo Brannkopsforening

Trykkeri

JAA Design
Jørgen Aastorp Andersen
Tlf.: 952 18 409

Opplag

8000

Kontakt

Arne Garborgs plass 1
0179 OSLO
post@brannmannen.no