-
Plast og Isocyanater
I denne artikkelen vil jeg belyse et stort og omfattende emne som er meget aktuelt for oss alle som arbeider med brannberedskap.
Les merPublisert: 07-09-1999 -
Naturgass
I artikkelen tar vi for oss de erfaringer Brannvesenet Sør-Rogaland har gjort etter to år med bruk av naturgass i regionen.
Les merPublisert: 01-03-2006 -
Hva er Incident Command System (ICS)?
Artikkelen baserer seg på en fagartikkel som jeg skrev høsten 2003 ved Høgskolen i Buskerud. Artikkelen avsluttet studiet ”stabsledelse og krisehåndtering”. Fagartikkelen er forkortet og kildehenvisninger i teksten er fjernet.
Les merPublisert: 01-05-2006 -
Ulykker med radioaktive stoffer
Radioaktive stoffer transporteres daglig i et stort antall som vanlig gods rundt om i landet. Hvilke farer innebærer dette og hva bør brann- og redningstjenesten tenke på ved ulykker eller branner hvor radioaktive stoffer er involvert.
Les merPublisert: 01-05-2006 -
Incident Command System (ICS) Prosjekt Buskerud
I forrige utgave av ”Brannmannen” fikk vi en innføring i systemet ICS av brannsjef Torgeir Andersen i Drammensregionens brannvesen IKS. Videre har brannsjef Guttorm Liebe i Skien brann- og feiervesen i de to første utgavene av ”Brannmannen” i 2006, gitt oss en innføring i tanker rundt innsatsledersystem.
Les merPublisert: 01-07-2006 -
FIRE-PRO
Det er etter hvert kommet mange slokkemidler på markedet, og dette er den 13. artikkelen i serien om de nye slokkemidlene. Som de andre er også dette utviklet for bestemte formål. Det er imidlertid forholdsvis allsidig, beregnet på slokking av brann i alt fra fjernsynsapparater, kjøretøyer, fly, skip og større rom, som datarom, arkivrom, kontrollrom etc.
Les merPublisert: 03-09-2010 -
300 pasienter i bobleplast- hva har vi lært?
Luftambulansebasen på Lørenskog har de siste tre årene pakket inn ca 300 pasienter i bobleplast for å forebygge hypotermi (generell nedkjøling). Dette har vært i hovedsak traumepasienter. Her er noen av erfaringene vi har gjort oss under denne tiden.
Les merPublisert: 09-09-2010 -
El-biler – en utfordring
Frem til i dag har elektriske biler vært for spesielt interesserte og preget av små produksjoner og lave utviklingsbudsjetter. Det har også manglet internasjonale standarder for ladestasjoner, ladeinfrastruktur, ladesystemer i bilene, ladekontakter, sikkerhetsfunksjoner, kontrollsystemer og tester. Dette har hemmet utviklingen, men fra og med 2010 tok det virkelig fart i arbeidet med å utvikle europeiske standarder og dette går raskt.
Les merPublisert: 09-01-2011 -
Urban tauredning
Brannvesenet i Nord - Aurdal har i lengre tid jobbet med å etablere en lokal tauredningskapasitet. Utgangspunktet var å gjøre oss bedre rustet til å håndtere innsats i sikringskrevende miljø. Vi ønsket å forbedre vår egen evne til å sikre oss selv, men så også behovet for å foreta en sikker evakuering av pasienten. Tomas Adam, deltidsbrannmann Nord - Aurdal brann- og redningsvesen
Les merPublisert: 24-06-2011 -
Bygging av innsatsorganisasjonen
Hensikten, målet og grunnlaget for én felles organisasjonsmodell for alle norske brannvesen er: Optimal sikkerhet for innsatsmannskap. Modellen må være slik vi rent faktisk organiserer oss i dag og alltid har gjort. Vi må bli gode til å organisere oss selv først og fremst der vi selv bestemmer. Organiseringen må bli et positivt verktøy ved aksjoner der vi bistår hverandre, og ikke et hinder. Brannsjef Guttorm Liebe, Skien brann- og feiervesen
Les merPublisert: 24-06-2011 -
Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger
Ved et jord- og leireskred som rammer et bebygd område, vil det stilles store krav til innsatspersonellets evne til å gjennomføre en trygg og effektiv livreddende innsats. Del 1 av denne artikkelen ser på årsaker, utfordringer og utdanning. Del 2 tar for seg teknikk og taktikk. Jan Egil Greenwood, Brann og redningsmann, Oslo brann- og redningsetat (OBRE)
Les merPublisert: 24-06-2011 -
Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger (del2)
Ved et jord- og leireskred som rammer et bebygd område, vil det stilles store krav til innsatspersonellets evne til å gjennomføre en trygg og effektiv livreddende innsats. Del 1 av artikkelen så på årsaker, utfordringer og utdanning. Del 2 tar for seg teknikk og taktikk. Jan Egil Greenwood, Brann og redningsmann, Oslo brann- og redningsetat (OBRE)
Les merPublisert: 24-06-2011 -
Skogbrann og skogbrannvern
Ved bestemte klimatiske forhold er skogen brennbar, det betyr at skogen må ses på som brannobjekt. Antallet skogbranner i Norge varierer fra år til år, fra bare noen hundre opp til to tusen. De fleste skogbranner er imidlertid små.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Skumslokking - brannvesenets stebarn?
Skum til brannslokking er ikke noe nytt tema, men vet vi egentlig nok om dette slokkemiddelet som har fatt nye egenskaper og bruksomrader i de senere år.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Fareklasser og faresedler
Alle kolli eller tanker med farlig- gods skal være merket med faresedler som viser primær fare.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Ulykker med ammoniakk kan skje
Ammoniakk er en hyppig anvendt gass som brukes både i industrien og i landbruket. Den transporteres både på bil og jernbane i store mengder, og ulykker med ammoniakk kan skje. Som alle andre gasser har den sine egenskaper som man som redningspersonell må ha kunnskap om når ulykken er ute.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vannføring og trykktap del 1 av 6
Som slokkemiddel er vannet det mest brukte i alle brannvesen verden over. Vannet er derfor en av våre viktigste ressurser på et brann/skadested. Det viser seg imidlertid at brannvesenet ofte har "store problemer med vannforsyningen under store branner som krever mye vann, eller der avstanden fra vannkilden til brannstedet er uforholdsmessig lang.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vannføring og trykktap del 2 av 6
I forrige nummer av "Brannmannen" gikk vi gjennom prinsippene for sentrifugalpumpenes oppbygging og virkemåte. Vi skal i dette nummeret ta for de mest brukte "evakueringsanordninger" som er påmontert sentrifugalpumpene.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vannføring og trykktap del 3 av 6
I forrige nummer av "Brannmannen" gikk vi gjennom evakueringsanordninger for sentrifugalpumper. Vi skal i dette nummeret gå gjennom rutiner og prinsipper for pumpekjøring.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vannføring og trykktap del 4 av 6
I dette nummeret av brannmannen skal vi ta for oss vannføring og trykktap i brannslanger. Det er viktig å ha forståelsen av hvordan ting fungerer for å få et godt resultat ute på skadestedet.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vannføring og trykktap del 5 av 6
Som nevnt i forrige utgave av "Brannmannen" der motorpumpens utgangstrykk blir fordelt mellom strålerørstrykk, trykktap i slangen og terrengstigning dersom denne forefinnes, skal vi bruke håndreglene for å beregne nødvendig utgangstrykk på motorpumpen som vist på illustrasjonen over.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vannføring og trykktap del 6 av 6
"Brannmannen" vil i dette nummer avslutte sitt tema "Vannføring og trykktap" ved å ta for seg begrepet seriekjøring / trykkforsterkning.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Elektrisitet og brannyrket
Det er sagt at "ilden er en god tjener, men en slett herre". Man kan i enda sterkere grad si det samme om elektrisiteten. Ilden kan vi som regel både se, lukte og høre enten den er i vår tjeneste eller utfolder seg i frihet. Elektrisiteten kan vi ikke oppfatte med de samme sansene.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Slokkemidler
Ved valg av slokkemiddel må man ha inngående kjennskap til de forskjellige slokkemidler.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Smittefare
AIDS og hepatitt er begge sykdommer som kan være alvorlige, og som vi ikke ønsker å bli smittet av. De er begge sykdommer som kan skape frykt. Vi som redningsmannskaper har kanskje en ekstra uro for at vi skal bli utsatt eller smittet gjennom var jobb. For eksempel ved trafikkulykker eller ved røykdykking hvor det kan være fare for å stikke seg på urene spreyter med blod. Alvorlighetsgraden av dette er likevel av en annen grad i dag, enn for bare noen år siden. Dette skyldes nye medikamenter som er kommet de senere år.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Innsats ved farlig- gods ulykker
Dette er et tema som er skremmende for de fleste av oss, og det er mange utfordringer innsatsledelsen og mannskaper vil møte.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Brann i metaller
Branner i metaller er ikke det man vanligvis kommer bort i, men disse brannene kan være desto vanskeligere å handtere når de oppstår. Et av metallene, magnesium brukes mer og mer i bilproduksjonen. Mange brannfolk har nok erfart problemene med å slokke brann i motoren i de gamle VW-boblene som var laget av magnesium. Den lave vekten til metallet gjør at det også brukes i mange andre produkter.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Å lese brannbildet
Som leser av "Brannmannen" og andre fagtidsskrifter ser jeg fra tid til annen at begrepene overtenning, branngassantennelse og branngasseksplosjon blir brukt for å beskrive en brann eller et branntilløp. Begrepene blir brukt om hverandre, og i noen tilfeller helt galt. For oss brannfolk er det viktig at de riktige begrepene blir benyttet, ikke minst på skadestedet. Å lese brannbildet riktig, er avgjørende for utfallet av brannen. Jeg skal prøve å definere og klargjøre disse begrepene.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Væskebalansen
Å drikke tilstrekkelig med væske er viktig for alle som er røykdykkere. Ikke bare for å unngå de skadene man kan pådra seg av for høy kroppstemperatur og utmattelse, men også for å øke prestasjonsevnen sin.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Ta forgiftningsfaren alvorlig
Undertegnede har i de siste årene vært involvert i to alvorlige forgiftningssaker i forbindelse med brann og dekomponering av plastprodukter. Kort kan nevnes saken med termokannen på Kriminalpolitisentralen den 27. januar 1990, hvor Kripos-betjent Liv Hilde Drugli fikk en alvorlig skade. Det er et tankekors at det tok syv år og en belastende rettssak før hun ble tilkjent en erstatning for et delvis ødelagt liv og en karriere i politiet.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Med hjertet i brann
Utøvelse av brannmannsyrket er til tider en hard påkjenning for kroppen. Flere undersøkelser har vist økt risiko for koronar hjertesykdom og plutselig død (dødsfall innen én time fra symptomstart) for denne og tilsvarende yrkesgrupper hvor man utsettes for høyt psykisk og fysisk stress, oftest uten å være mentalt og/eller fysisk forberedt på det.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Alle tunneler vil ha en brann i sin levetid
Det er en honnør til utbyggere, eiere og brukere at det overveiende antall reiser gjennom tunneler foregår uten ulykker.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Skum - ikke bare til væskebranner
Er skumslokking fortsatt brannvesenets stebarn? Ja vil nok flere mene. Jeg vil bygge videre på tidligere artikler i "Brannmannen" om skum og belyse hvilke muligheter vi har ved bruk av skumvæskekonsentrater på de ulike skadesteder.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Transport av dypkjølte kondenserte gasser
Når større mengder gass blir transportert, er det enten som dypkjølt kondensert eller bare kondensert For å forklare forskjellen, må vi kjenne noen fysiske lover. Alle gasser har en kritisk temperatur som er den høyeste temperatur hvor gassen kan kondenseres og gå over i væskeform. Det laveste trykk som må til for å kondensere gassen, er det kritiske trykk.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Brann i eksplosiver
I denne utgaven av «Trinn for trinn» vil vi ta for oss brann i eksplosiver og forholdsregler vi bør ta.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Støveksplosjoner
Støveksplosjoner er et forholdsvis sjeldent fenomen, men følgene av slike eksplosjoner kan bli enorme, og det er derfor nyttig å vite hva som forårsaker disse samt hvilke forholdsregler man bør ta. Det har i Norge vært mange tilfeller av støveksplosjoner siden krigen og disse har i flere tilfeller ført til store skader og tap av menneskeliv.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Argonite
I de to foregående utgavene av "Brannmannen"; har jeg redegjort for utfasing av Halon og kriterier for de nye slokkemidlene, Inergen og Halotron. Denne gangen tar vi for oss Argonite.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Betong og eksplosiv avskalling
Problematikken "eksplosiv avskalling" er ikke ny, men er blitt aktualisert i den senere tid gjennom forskning på betongens branntekniske egenskaper i forbindelse med tunnelbranner.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Inergen
Som vi vet ble det ved Montreal-protokollen (ratifisert av 90 land) fastsatt at halon, som er en av KFK-gassene, (klor, fluor og karbon) skulle fases ut som slokkemiddel, sluttdato ble fastsatt til 1.1.2000. Grunnen er at det viste seg at halon har en nedbrytende effekt på ozon-(02)laget i atmosfæren. Som kjent beskytter ozonet oss mot for sterk ultrafiolett stråling.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Overflateredning
Det er et faktum at en stor del av de innsatsene redningsdykkere blir tilkalt på ikke medfører dykking, men assistanse i overflaten.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Overflateredning i rennende vann
Redningsaksjoner i rennende vann utsetter redningsmannskapene for mange farer. Så langt har ulykkene uteblitt i Norge, men internasjonalt er dette et felt hvor flere redningsaksjoner har endt tragisk for redningspersonellet. Kunnskapene om det våte elementet i bevegelse er alt for liten i Norge og jeg vil i denne artikkelen prøve å belyse de største faremomentene og de mest elementære teknikkene.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Vanntåke
I denne artikkelserien har vi tatt for oss Inergen, Halotron, Argonite og Novec 1230. De er, som beskrevet, alle gasser med forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper, har delvis forskjellig slokkevirkning og har forskjellige innvirkninger på den menneskelige organismen og på miljøet.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Halotron
Navnet skulle være kjent for "Brannmannens" lesere fra annonser i bladet. Den presise betegnelsen på slokkemiddelet er HALOTRON 11 FS 49 C2. Den samme type Halotron er også kjent under betegnelsen HALOTRON II B.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Oksygen
Oksygen forekommer naturlig i luften, ca. 21 vol. %. Ved nedkjøling av luft er oksygen den første gassen som kondenseres, ved - 183o C, og skilles ut på denne måten. Den renses og transporteres i nedkjølt form i større mengder. Flytende oksygen produseres i Norge.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Karbondioksid
Karbondioksid har vært i markedet som slokkemiddel lenge før Halon, har vært der hele tiden og har nå fått en viss renessanse etter at Halon ble tatt av markedet. Det passer derfor godt å starte med karbondioksid i denne nye serien om industrigasser da den danner en naturlig overgang fra slokkemiddel til industrigass.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Novec 1230
Tidligere har vi i denne artikkelserien tatt for oss Inergen, Halotron og Argonite. Nå er turen kommet til Novec 1230.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Acetylen
Industrigassene kan deles inn i forskjellige grupper. En av inndelingene er: - komprimerte (eks. oksygen) - kryogene (nedkjølt under - 75 oC ), for eksempel oksygen i flytende form. - kondenserte (eks. propan) - oppløste (eks. acetylen)
Les merPublisert: 27-06-2011 -
ACETYLEN - flasker ved brann
NB! Avhengig av omstendighetene blir innsatsen forskjellig. Nedenfor er vist passiv (A) og aktiv (B) framgangsmåte. Vurdér!
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Propan
Dette er den fjerde artikkelen i serien om industrigassene. "Brannmannen" hadde også i år 2000 er artikkel om propan, så dette blir delvis en repetisjon, men for systematikkens skyld kommer denne artikkelen med samme oppsettet som de andre artiklene i serien.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Propan 2
Den " vanlige mann i gata " tenker på propan som en brennbar gass lagret på beholdere fra de minste engangsbeholdere med 190 gram propan eller butan- blanding og oppover til flasker med 17 kg propan beregnet til hytte eller campingbruk. Det er ikke mange som tenker på at "gassen" inne i beholderen er i væskefase.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Savnet røykdykker
En røykdykker mister slangen og roter seg bort i bygningsmassen. Radiokontakten opphører og etter en stund kan katastrofen være et faktum.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Acetylen - Beskytning - en tryggere måte
Beskytning av varmepåvirkede gassflasker er en stabil, sikker og tryggere måte enn tradisjonell passiv innsats hvis forutsetningene ligger til grunn.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Klor
Dette er den 5. artikkelen i serien om industrigassene. I slike artikler må det alltid foretaes en avveiing - det er fristende å gå i dybden for å få med alt av betydning, faren er at da blir det alt for omstendelig. Så her hugges midt på treet - kommentar mottas gjerne.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Ammoniakk
Dette er den sjette artikkelen i serien om industrigassene. Formålet med artiklene er å øke interessen for og kunnskapen om industrigassene hos brannmannskapene - både blant beredskapspersonellet og dem som arbeider med det forebyggende.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Nitrogen
Dette er den 7. artikkelen i serien om industrigassene. Etter som tidene forandrer seg - og vi med dem, som de gamle romerne sa - øker bruken av noen av gassene, mens bruken av andre avtar. Artikkelserien tar som tidligere nevnt sikte på å behandle de gassene en brannmann kan møte i sitt yrke.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Naturgass
Dette er den åttende artikkelen i serien om industrigassene. Som nevnt i den forrige artikkelen minker bruken av noen av dem, mens bruken av andre øker. Naturgass hører til den siste kategorien.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Overtrykksventilasjon
I Oslo brann og redningsetat passerer vi straks 10 års jubileum med bruk av overtrykksventilasjon. Våre erfaringer har vært gode og metoden brukes nå som standard ved de fleste type branner.
Les merPublisert: 27-06-2011 -
Optimalisert Pasient Evakuering Norge (OPEN)
Rask evakuering fra skadested til sykehus bidrar vesentlig til å berge liv. Ved store ulykker med mange skadde stilles det store krav til samhandling og effektiv evakuering av pasienter.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Triage – den livsviktige prioriteringen
Prioritering av pasienter er helt nødvendig for å redde liv. Jo flere skadde, jo vanskeligere er det. Det er ingen nasjonal standard for slikt arbeid, men Norsk Luftambulanse har gjennom sitt arbeid med kurset TAS3 utarbeidet et nytt, enkelt og raskt system for Triage.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
MAPP brenngass
Dette er den 9. artikkelen i serien om industrigassene. Artikkelen skulle egentlig ha kommet i sammenheng med artikkelen om acetylen da disse to gassene har mye de samme bruksområdene. Men slik ble det ikke. Artikkelen om acetylen sto i "Brannmannen" nr. 5 2005.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Argon
Her kommer den 10. artikkelen i serien om industrigassene. Det blir lenge til den siste!
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Hydrogen
Her kommer den 12. artikkelen i serien om industrigassene. I den forrige artikkelen om biogass, het det at den er en relativ nykommer. Det kan ikke sies om hydrogen. Etter hva kloke hoder har funnet ut skal hydrogen, muligens sammen med helium, være det første grunnstoffet som oppstod etter universets tilblivelse.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Biogass
Her kommer den 11. artikkelen i serien om industrigassene. Som vi skal se er biogassen en relativ nykommer, men har mye til felles med naturgass.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Hvorfor er kullos farlig, og hvorfor trykktankbehandling?
Kullos (CO) er en fargeløs, luktfri gass som oppstår under ufullstendig forbrenning. På verdensbasis er forgiftninger med denne gassen en av de vanligste forgiftningene, med mange dødsfall og senskader.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Moderne hurtigfrigjøring fyller 10 år
Det er i år 10 år siden utrykningspersonellets fellesutvalg Oslo, begynte å se på hvordan man med enkle midler kunne frigjøre kritisk skadde pasienter på en raskere måte. Påtrykket kom fra kirurg og overlege Johan Pilgram Larsen som mente at alt for mange pasienter omkom fordi redningsmannskapene brukte for lang tid ute på skadestedet og at de ofte blødde tomme før de kom inn på sykehuset.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Helium
Dette er den 16. artikkelen i serien om industrigassene. Serien går nå mot slutten.l
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Prehospital forebygging av hypotermi
Forebygging av hypotermi prehospitalt er et forsømt område. Et pågående prosjekt i Norsk Luftambulanse og luftambulanseavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus viser at det er mulig å forebygge hypotermi effektivt uten tap av tid og uten store kostnader.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
METAN - ETAN - PROPAN - BUTAN
Artikkelen om metan. etan, propan og butan er den 15. artikkelen i serien om industrigasser. Propan har vært behandlet tidligere i en egen artikkel ("Brannmannen" 6/05) og metan har vært beskrevet som hovedkomponent i biogass ("Brannmannen" 1/07) og naturgass ("Brannmannen" 4/06), men det kan være interessant å sammenlikne disse 4 gassene da de har mye til felles, men har også sine forskjeller.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Karbonmonoksid
Dette er den 18. artikkelen i serien om industrigassene. Karbonmonoksid, tidligere kalt kullos - brannmannens verste fiende - i alle fall frem til den tiden da fullstendig åndedrettsbeskyttelse ble innført.
Les merPublisert: 28-06-2011 -
Hydrogensulfid
Dette er den 19. artikkelen i serien om industrigassene. Hydrogensulfid brukes ikke i stor utstrekning i industrien, men på grunn av sin giftighet er den vel verd å ha kunnskaper om.
Les merPublisert: 29-06-2011 -
Skumisolering
8.april ble jeg invitert til København på et seminar om isolasjon og brann. Den siste tiden har bruken av skumplast som isolasjon økt og dette ble hovedtemaet. Seminaret ble holdt av Rockwool som er en av de største produsenter av mineralull.
Les merPublisert: 23-09-2011 -
Taktikk ved brannslokking Del 1
De to svenske branningeniørene Linus Eriksson og Magnus Mattson har skrevet håndbok om brannslokningstaktikk “Taktikkboken”. Begge har mange års operativ ledererfaring fra henholdsvis Redningstjenesten Syd i Sverige og København brannvesen.
Les merPublisert: 25-02-2012 -
Taktikk ved brannslokking Del 2
I første del om taktikk ved brannslokking tok vi for oss beslutningsmodellen med de syv punktene hvor Mål med innsatsen er sentralt. I denne delen skal vi se på hvordan vi skal benytte beslutningsmodellen i praksis.
Les merPublisert: 07-10-2012 -
Taktikk ved brannslokking – del 3 Branner i bolighus
Branner i bolighus er den vanligste typen bygningsbranner som brannvesenet håndterer. I denne kategorien innregnes branner i leiligheter, kjellere, søppelrom, trappehus, eneboliger, rekkehus, pipebranner m.fl.
Les merPublisert: 09-10-2012 -
Taktikk ved brannslokking – del 4
En vanlig bygningstype i dag, ikke minst for offentlige bygninger er hus med lavtskrånende tak og såkalt kryploft. Disse er ofte på en etasje, men kan ha to etasjer. I denne kategorien finner vi vanligvis barnehager, skoler, omsorgsboliger og mindre industribygg og forretningsbygg.
Les merPublisert: 09-10-2012 -
Taktikk ved brannslokking – del 5
Ulike typer av loftsbranner er blant de vanligste storbrannene i byer. En loftsbrann kan være veldig lett å håndtere, men den kan like gjerne resultere i en komplisert og langvarig innsats avhengig av type lofts- og bygningskonstruksjon. Loftsbranner kan dessuten oppstå gjennom spredning fra leilighet og da har man to samtidige scenarioer å håndtere.
Les merPublisert: 06-11-2012 -
Taktikk ved brannslokking - del 6
Branner i industribygg skjer ikke veldig ofte, men når de inntreffer kan de få et stort omfang samtidig som de stiller store krav til innsatsen, taktikk og ressursutnyttelse.
Les merPublisert: 21-12-2012 -
Brennbar isolasjon Del 1
Nye byggemetoder og materialer brer om seg med stor hastighet i Norge. Det kommer hele tiden inn nye løsninger på markedet for å tilfredsstille dagens energikrav og kundenes behov og lommebok. Spørsmålet er om vi i brann-Norge klarer å følge med på utviklingen.
Les merPublisert: 24-02-2013 -
Taktikk ved brannslokking - del 7
Dette scenarioet fokuserer på branner i rømningskritiske bygg, med andre ord innsatser der ulike tiltak som har til hensikt å redde personer og/eller håndtere store grupper mennesker spiller en sentral og avgjørende rolle.
Les merPublisert: 24-02-2013 -
Brennbar isolasjon (del 2)
Plastisolasjon i bygg blir mer og mer vanlig i Norge. I all hovedsak blir dette brukt i større kommersielle objekter, men man ser også at dette nå blir brukt i vanlige bolighus.
Les merPublisert: 30-04-2013
