Forurensning ved brannslokking

Forurensning ved brannslokking

Ved en brann blir det alltid en tilførsel av forurensing til omgivelsene. Typen og mengden av forurensingene avgjøres først og fremst av hva som brenner, hvor mye brennbart materiale som finnes, om det gjøres noen slokkeinnsats og i så fall hvordan slokkeinnsatsen utføres.

Brannslokking kan fra et forurensningssynspunkt grovt deles inn i tre kategorier:
– innsatser der man ikke gjør noe slokkeforsøk.
– innsatser der man prøver å slokke brannen så fort som mulig.
– innsatser der man aktivt begrenser vannbruken under slokkingen.
Gjennom å beskrive de to første kategoriene, ser vi også den mulige spennvidden av de innsatsbeslutninger som kan tas.
Den første kategorien er når det ikke blir brukt vann til slokking under brannens forløpt dette tilfellet kommer nesten alle forurensningene som forlater brannen til å gjøre det via branngassene og ettersom alt brennbart materiale tillates å brenne opp, så får vi et maksimalt tilskudd av luftbårne forurensninger. Generelt sett får vi en effektivere forbrenning når en høy og jevn temperatur rår under en lang tid, slik at brannrøyken blir mindre forurensende.

Det andre tilfellet forekommer når det skal foretas en rask slokking. I dette tilfelle får vi lite luftbåret forurensning, men mye avrennende slokkevann, fordi store mengder vann blir brukt som ikke fordamper. Den brannrøyken som utvikles får en annen karakter på grunn av den lave og ujevne temperatur som alt vannet forårsaker.

Luft- eller vannforurensning

Ved brannslokking kan man altså i prinsippet velge om forurensningen skal havne i lufta eller i vannet som brukes til slokkingen. For å vise hvordan dette valget kan gjøres, har jeg noen eksempler på ulike løsninger som er å foretrekke. I det første resonnementet har jeg kun tatt hensyn til ulike farer ved forurensningene, ikke livredding.
Det finnes hovedsaklig to situasjoner der forurensningene kan utgjøre en direkte fare for menneskers liv. Den ene oppstår når brannrøyken trekker mot tettbebyggelsen. Temperatur og vindstyrke gjør at den blir lite utspedd slik at giftkonsentrasjonen er høy. l dette tilfelle må brannen slokkes raskest mulig, uten begrensning av vannforbruk. l noen tilfeller kan bruk av store mengder vann påvirke brannrøykens giftighet negativt. Å slokke så raskt som mulig betyr derfor ikke det samme som så mye vann som mulig. Den andre situasjonen der forurensning kan true menneskers helse er når slokkevann kan

Det andre tilfellet forekommer når det skal foretas en rask slokking. l dette tilfelle får vi lite luftbåret forurensning, men mye avrennende slokkevann, fordi store mengder vann blir brukt som ikke fordamper. Den brannrøyken som utvikles får en annen karakter på grunn av den lave og ujevne temperatur som alt vannet forårsaker.
renne ut i en drikkevannskilde. En ugunstig spredning av brannrøyk bør få en høyere prioritering enn forurenset slokke- vann, ettersom røyken utgjør en direkte trussel mot mennesker.
Om de atmosfæriske spredningsforholdene er gode, dvs. god omblanding og fra et bebyggelsessynspunkt bra vindretning, vil røyken bli raskt utspedd slik at den akutte faren blir redusert. Nå har vi tid til mer taktisk bruk av vannet for å begrense avrenning og forurensning.
Bruk av skum som slokkemiddel enten som premix eller som ekspandert skum vil begrense sekundærskadene og gi en bedre slokkeeffekt.

Sandoz-brannen

Miljøeffektene etter slokkevann fikk stor oppmerksomhet etter brannen i et lagerlokale i Sandoz i Sveits i 1986. lageret inneholdt totalt I 300 tonn kjemikalier, hvorav halvparten var sterkt toksiske plantevernmiddeler. Meget store vannmengder ble brukt under slokkingen og mellom I 0.000 og I 5.000 kubikkmeter forurenset slokkevann rant ut i elven Rhen. Det ble anslått at slokkevannet inneholdt 40 tonn kjemikalier. 200.000 kilo ål døde langs en strekning på 40 mil. Skader på fisk ble registrert helt ut i Nordsjøen, 14 mil unna. Forurensningene i bakken ble også omfattende og cirka 2000 tonn med kraftig forurenset jord og annet måtte fjernes.

 

Publisert: 08-03-1998

COMMENTS