Fagskolen til Tjeldsund

Fagskolen til Tjeldsund

Regjeringen vedtok i februar at den nye brannutdanningen skal legges til Norges Brannskole i Tjeldsund. Brannutdanningen skal avløse dagens etatsbaserte opplæring og vil være en toårig fagskole.

Brannutdanningen har vært gjenstand for mange utredninger opp gjennom årene. Allerede i 1992 foreslo et utvalg at den fremtidige brannutdanningen skulle være en allmenn tilgjengelig utdanning hvor man gjennomfører en utdanning  før man søker jobb. I 2010 ble det nedsatt et utvalg som fremla en NOU om brannutdanning som anbefalte en toårig fagskole som grunnutdanning og en toårig høyskoleutdanning for ledere. Høsten 2014 ga DSB en anbefaling om at den framtidige fagskole- og høyskoleutdanningen skulle legges til Trondheim med tilknytning til etablerte skoler der. 
Den offentlige fagskolen vil være underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Skolen skal lokaliseres til Fjelldal i Tjeldsund kommune, mens deler av teoriundervisningen skal legges til Harstad. Det er fortsatt ikke bestemt hvor en høyskoleutdanning for ledere skal lokaliseres.
Det skal også etableres en avdeling i Stavern, som får ansvar for å utdanne operatører til nødmeldingssentralene og drive opplæring innen samvirke og samhandling.
Det vil være 160 elever i hvert årskull. 

Finne gode løsninger
Roar Johansen er direktør ved Norges Brannskole. Hvordan ser han på utfordringene?
    –    Med etablering av fagskole i Tjeldsund betyr dette en stor utfordring. Fram til 2018 vil det være en stor jobb med å utvikle læreplaner, rekruttere personell og bygge ut fasilitetene ved skolen. Her er det behov for å samle fagmiljøene for å bidra og jeg håper brann-Norge ser at dette vil gavne alle. Bare på den måten kan vi få den beste utdanningen for de fremtidige brannmenn og –kvinner. 
Det har vært mye gjennomtrekk av lærerkrefter ved brannskolen. Hvordan tenker dere å rekruttere lærere i fremtida? 
    –    Jeg er ikke enig at i gjennomtrekken har vært så stor. Sammenligner vi med tilsvarende læreinstanser så er ikke turnover høyere. Dessuten tror jeg at det er sunt med en forholdsvis høy turnover i utdanningsorganisasjoner fordi det betyr at vi stadig får nye krefter inn som kan bidra med nye tanker. Samtidig er det en tillitserklæring til brannskolen at våre medarbeidere er attraktive i arbeidsmarkedet og vi bidrar med godt kvalifisert personell til brann- og redningstjenester. Jeg tror uansett lokalisering at det vil være vanskelig å rekruttere brannfolk til faste stillinger ved skolen på grunn av de lønns- og arbeidstidsordninger kommunale brannvesen har i dag. Derfor må vi sammen med brannvesenene forsøke å finne gode løsninger for å tiltrekke oss brannfolk som kan jobbe hos oss i perioder. Vår gulrot kan være at de får kurs og faglig oppdatering. Samtidig må vi ha en fast stamme og her må vi tenke nytt.
Fremtidige elever kan være alt fra 19-åringer til eldre personer som er etablert med familie. Hvordan kan skolen legge til rette for disse i et lite lokalsamfunn?
    –    Hovedtyngden av elever vil nok være 19-20 år. Med hensyn til fritids-, bolig- og arbeidsmuligheter tror jeg vi må se større enn bare Tjeldsund. Harstad er bare vel en drøy halvtime unna og Evenskjer som er 15 minutter unna skolen er i stor utvikling. I fremtiden planlegges også større aktivitet på marinebasen i Ramsund og jeg tror at økt aktivitet ved brannskolen og i Ramsund vil genere vekst og nye tilbud. Her vil også både fylkeskommunen og kommunen bidra med bedre tilbud innen kommunikasjon, nærings- og fritidstilbud.
    –    Dessuten er det usikkert hvilken utdanningsmodell som velges. Det kan være alt fra full skoleundervisning til en modell med noe bruk av modul- og fjernundervisning. 
Hvordan tror du fremtidens brannfolk vil skille seg fra dagens med henblikk på praktiske og teoretiske kunnskaper?
    –    Det er viktig å ikke miste av syne at brannmannsyrket i stor grad er et praktisk yrke, og det må tas hensyn til i opptaket og i undervisningen. Samtidig tror jeg at den gamle tesen om at de teoretisk flinke er dårlige praktikere ikke stemmer. Det har jeg selv erfart fra både brannvesen og Forsvaret. De som gjennomfører denne toårige fagutdanningen vil ha god både teoretisk og praktisk forståelse av yrket. Utdanningen vil dessuten være så bred at den kan brukes også i andre relaterte yrker og bety et statusløft. Jeg tror også vi vil se at man i fremtiden ikke er så fastlåst til å arbeide innen brann- og redningstjeneste, men vil kunne bruke utdanningen og erfaringen i både privat og offentlig sektor. Dette vil åpne for noe større turnover i brann – og redningsvesen, noe som jeg tror er positivt for å få inn ny kunnskap og erfaringer fra andre sektorer. Det vil være et gode for hele brannmiljøet, sier Roar Johansen.

Brannmannen spurte personer i brann-Norge om hvilke synspunkter de har på lokalisering av en fagskole til Tjeldsund.

Utfordring med lærekrefter
Jan Røilid er brannsjef i Kristiansandsregionen brann og redning IKS. Han er bekymret for hva en toårig fagskoleutdanning ved Norges Brannskole i Tjeldsund kan bety:
–         Jeg tror det vil bli store utfordringer med å tilknytte seg gode lærekrefter. Det har vi sett i mange år ved brannskolen og det vil nok vedvare. En fagskoleutdanning uten gode lærekrefter vil være en veldig dårlig innføring i brannyrket.
–        Lokaliseringen vil også være en utfordring i forhold til søkermassen. Det er greit å bo på internat i Tjeldsund når man er på et kurs, men når man skal være der i to år så vil avstand til fasiliteter og fritidsaktiviteter kunne virke begrensende på søkermassen, sier Røilid.
 
Ikke noe i veien for en god skole

Rolf Søtorp er brannsjef i Salten brann IKS. Han ser ingen grunn til at ikke en fagskole i Tjeldsund skal bli en god løsning.
–        For det første er det viktig for brann-Norge å få tilgang på fagutdannede brannfolk i fremtiden – det vil være en styrke. Med hensyn til lokalisering av skolen så er jeg positiv til etablering av en fagskole i Tjeldsund hvor man kan bygge videre på det kompetansemiljøet som er der. En lokalisering av fagskole – og høyskoleutdanningen til Trondheim ville betydd at man fysisk samlet kompetanse- og forskningsmiljøet på ett sted, men i vår teknologiske verden tror jeg lokalisering er mindre viktig enn tidligere, det viktige er å knytte seg opp mot høyskole- og universitetsmiljøer og at noen tar ansvar for kompetanseutviklingen. 
Mange er bekymret for tilgang på gode lærekrefter til en fagskoleutdanning i Tjeldsund og viser til erfaringer med dagens skole. Tror du dette vil løse seg?
–        Regionen rundt Harstad/Narvik har 120.000 innbyggere og jeg tror at her vil man kunne finne gode fremtidige lærekrefter til skolen. Dette vil være reelle kompetansearbeidsplasser innenfor et åpent skolesystem som jeg tror vil være attraktive for mange. Jeg tror ikke noe står i veien for en god skole i Tjeldsund, sier Søtorp.

Distriktspolitikk 
Bjørn Rønning er leder av Norsk Brannmannsforum. Han mener beslutningen om å legge utdanningen til Tjeldsund ikke er faglig basert, men kun distriktspolitikk.
–     Justisdepartementet burde hørt på fagmiljøet som ønsket en skole lagt til Trondheim. DSB gjorde en faglig vurdering som er lagt til side. Resultatet er at FOU ikke er tilstede og FOU er en nødvendighet for en skole som skal kunne utvikle faget. Hadde man lagt det til Trondheim kunne man knyttet det opp til det bestående forskningsmiljøet i byen og fått et kraftsenter innen brannutdanning, sier Rønning.
Rønning mener man får et stort problem både med å rekruttere lærere og elever til skolen.
    –    Fremtidige elever skal bo på ett sted i 2 år hvor mulighetene er små for arbeid for andre i familien. Tjeldsund har heller ingen andre ting som studenter ønsker i form av fritidstilbud. Mye av det samme gjelder for lærerkrefter. I dag leier man inn faglærere og det må man bare fortsette med. Resultatet er at det ikke blir noe fagmiljø. Og klarer man ikke å rekruttere gode lærekrefter så kan konsekvensen bli en etablering av utdanningen ved andre fagskoler og da blir investeringen ved brannskolen bortkastet. Det kan i så fall bety at beslutningen om lokalisering til Tjeldsund blir en dyr løsning som vil tvinge fram andre løsninger, sier Bjørn Rønning

COMMENTS