SIKS

SIKS


Særlig innsats i kritiske situasjon – SIKS. Det er navnet som Hovedstadens beredskap i København har satt på sin tjeneste som skal være de fremste i nettopp kritiske sitasjoner, som f.eks. vi i Norge ville definert som en PLIVO (pågående livstruende hendelse).

Håvard Bakken
Brannmannen


Det pågår stadig en diskusjon i Norge på hvilket nivå verneutstyr i brannvesenet skal ha. Dette er et vanskelig spørsmål som ikke har noe fasitsvar med to streker under. Mange faktorer som skal vektes i en slik diskusjon. Arbeidsgiver skal sikre sine arbeidstakere mot forventede ting jfr. kapittel 3 og 4 i Arbeidsmiljøloven, samtidig vil kanskje tungt ballistisk verneutstyr medføre at noen tenker de er bedre beskyttet enn de faktisk er. Det vil i hvert fall kreve en enda større og tydeligere opplæring enn det som allerede er gitt gjennom PLIVO trening og øvelser. OLF-styret (Operativt lederforum i Oslo, Asker og Bærum) med respektive sjefer var i København i februar og fikk en kort innføring i denne tjenesten som utføres av Spesialtjenesten ved Hovedstadens Beredskap. De har tatt dette en del lengre enn vi har i Norge.

Bratt læringskurve

Det var Magnus Mattson, SIKS-ansvarlig i Hovedstadens beredskap, og også medforfatter av boken «Systematisk ledelse», som tok oss imot. Han presenterte konseptet og tanken bak dette. Danskene har nok mer erfaring og historikk på å møte voldelig motstand på sine oppdrag enn det vi har i Norge. Brannmannen tok en prat med Magnus i etterkant, og stilte han noen spørsmål.
Hvordan har SIKS-konseptet blitt mottatt av mannskapene i Hovedstadens beredskap?
Det er nok som med alt annet nytt. Man var skeptisk i starten, men etter hvert med informasjon, utdanning og øvelser har det blitt meget positivt mottatt. Vi hadde en ganske lang «utviklingsfase» der det bare var en liten gruppe, som var en del av opplæringen og øvelsene. Dette har skapt mange diskusjoner, men har senere vist seg å være en god ide. Da det var et litt «nytt» område vi kastet oss inn i, og lærekurven veldig bratt det første året. Det har resultert i at vi har endret utstyr og arbeidsmetoder i forhold til det opprinnelige oppsettet. Ved å ha en ganske lang utviklingsfase hvor bare noen få personer var involvert, ble det lettere å håndtere de dårlige erfaringene, og i stedet få en konstruktiv prosess der vi fant bedre utstyr og arbeidsmetoder etter hvert.

Hvem har tatt avgjørelsen på beskyttelsesnivået?
Da vi begynte prosessen med det nye SIKS-konseptet, var det bare å innse at det gamle SIKS-konseptet ikke fungerte. Det tok for lang tid, og vi fant ut at vi ikke vil spare mange mennesker på den måten. Samtidig var det viktig for oss at når/hvis et angrep foregår i København, burde vi ha gjort det vi kunne innenfor rammen vi hadde for å spare så mange menneskeliv som mulig.
Da vi begynte å trene og utvikle konseptet sammen med politiet, kom det med beskyttelsesnivået litt «av seg selv». Det ser ut til at mange tror at bare fordi du kjøper noe ballistisk utstyr, får du en god SIKS-beredskap. God SIKS-beredskap handler om noe helt annet – en offensiv tankegang som utføres annerledes enn det vi er vant til, kjennskap til politiets arbeidsmetoder, god taktisk oppførsel, etc. Ballistikkutstyret er bare en slags ekstra forsikring.

Er det noen fra spesialtjenesten som har trukket seg som følge av innføringen av SIKS?
Nei det har det ikke. Noen var betenkte i starten, men etter å ha vært gjennom utdanning og øvelser er det bare positivt, forteller Mattson.

Samme prinsipp som i hverdagen

Kan du forklare de ulike nivåene i SIKS?
Vi jobber med to kompetanseområder: SIKS 2 og SIKS 3. SIKS 2 har alle våre brannstasjoner, og SIKS 3 er bare Spesialtjenesten som har. Hvis vi får melding om et terrorangrep eller lignende hendelse i København, sender vi alltid nærmeste brannstasjon (SIKS 2) og Spesialtjenesten (SIKS 3). Det er i henhold til de samme prinsippene som har for alle andre typer hendelser. Vi sender nærmeste stasjon og en spesialkompetanse innenfor området det handler om. Det har vært viktig for oss å jobbe etter de samme prinsippene som i hverdagen. SIKS 2 må betraktes som en «first responder» og må i utgangspunktet kunne starte en innsats. Det kan også være at man blir sendt til en vanlig hendelse, og den første finner ut at dette er et angrep når man kommer frem. SIKS 2 har behandlingsutstyr og trening i beredskapsbehandling.
Opplæringen av SIKS 2-stasjonene går mer på taktikken «rask inn og raskt ut», eller at du jobber fra skjul/dekning. SIKS 2 har ikke taktikkopplæring med politiet, og ikke ballistisk utstyr. Når Spesialtjenesten kommer, er ideen at disse vil gå ut proaktivt med politiet. SIKS 2-rollen blir da å støtte disse, for eksempel med transport. Det er viktig at vi tenker hele kjeden, og transporten av pasientene blir ofte en flaskehals.

Hvor mye utdanning og årlig trening/øvelse har de som defineres som SIKS 3?
Spesialtjenesten får mye opplæring og trening på dette området. For det første er alle mannskap på Spesialtjenesten tidligere ambulansepersoner og har dermed en grunnleggende høy medisinsk kompetanse. I tillegg mottar de minst følgende utdanning:
Taktisk medisin 1 dag
Grunnleggende taktisk redning (forhånd med politiet, miljøopplæring, etc.) 2 dager
KKP-leverandør (fokus transport og forhåndsbehandlingssted) 1 dag
Taktisk brann /CBRN 3 dager
I tillegg har vi hvert år to litt større øvelser hvor vi samarbeider med politiet og helse.
Ved større arrangement i København lager vi også SIKS-lag med politi og helse. Vi kjører da i samme kjøretøy, og er tett på hendelsene. Dette gir også en god samhandlingseffekt og gjør også at man kjenner hverandre godt på mannskapsnivå. Det resulterer i at man ringer hverandre og gjennomfører små øvelser, eller bare tar en kopp kaffe når det er tid på vakt.

Har dere fått noen tilbakemeldinger og synspunkter fra andre korps i Danmark?
Det er for tiden en nasjonal prosess rundt SIKS i Danmark. Bør man introdusere noe lignende i resten av landet? Dette er veldig positivt, men dessverre får spørsmålet om ballistisk utstyr for mye fokus. Som tidligere nevnt handler en god SIKS-beredskap om noe helt annet, og ikke minst handler det om å prioritere oppgaven med å redde menneskeliv, men også mental forberedelse, og anerkjenne det kaos som oppstår, og erkjenne tankegangen hvor vi spiller hverandre gode.

Er dere tenkt brukt utenfor København, vil dere eventuelt da reise ut sammen med politi og helse fra København, eller vil dere bli linket opp med lokale ressurser fra politi og helse?
Det har ikke blitt bevisst tenkt å bruke det utenfor København. For de fleste scenarier vil det også ta for lang tid, det er første halvtime å gjøre en forskjell. Men selvfølgelig hjelper vi om et behov oppstår, forteller Magnus.

Magnus Mattson avslutter også med å fortelle at de har brukt mye tid på å reise rundt til andre land som har opplevd terror for å se på løsninger. De ønsker ikke å komme i en situasjon som man har sett i en del tilfeller hvor redningsmannskaper holdes igjen, mens sivile står alene og hjelper de tilskadekomne. Det er viktig å trene realistisk. Dette er ekstreme situasjoner hvor man jobber under sterkt tidspress, og sterkt psykologisk press. Det vil også kunne være fare for eget liv og helse. De mentale forberedelsene vil derfor være noe av det viktigste i en slik situasjon.

FAKTA
Hovedstadens Beredskab dekker 8 kommuner Albertslund, Brøndby, Dragør, Frederiksberg, Glostrup, Hvidovre, København og Rødovre med et befolkningstall på ca. 1 million innbyggere. Med omkring 900 medarbeidere og et samlet budsjett på ca. 500 millioner kroner er de Danmarks største kommunale beredskap.
Håvard Bakken, Brannmannen

Brannfolk fra Spesialtjenesten til Hovedstadens beredskap har høy medisinsk kompetanse. I tillegg har de opplæring i grunnleggende taktisk redning, taktisk brann og i CBRN (foto: Hovedstadens Beredskab).


COMMENTS