Full PFU-frifinnelse av tidsskriftet Brannmannen

Full PFU-frifinnelse av tidsskriftet Brannmannen

Tidsskriftet Brannmannen er fornøyd med at Pressens faglige utvalg har konkludert med at Brannmannen ikke brøt god presseskikk da redaktøren i et innlegg på Facebook tok stilling i en sak av stor interesse for brann-Norge. Tidsskriftet Brannmannen merker seg de presiseringer som PFU mener kunne vært gjort i innlegget.

Lars Brenden,
redaktør

SAMMENDRAG fra PFU: 

Tidsskriftet Brannmannen publiserte lørdag 2. mars 2019 et innlegg på Facebook skrevet av tidsskriftets redaktør, Lars Brenden. Innlegget ble delt på Brannmannens Facebook-side og -gruppe.

Innlegget var skrevet på bakgrunn av en pågående debatt om brannsjefansettelsen i Bergen kommune. Brannmannen Leif Linde ble i desember 2017 ansatt som ny brannsjef i kommunen. Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, fagforeningen til en av de andre søkerne, Anne-Margrete Bollmann, mente Bollmann var forbigått og klaget inn ansettelsen til Sivilombudsmannen. I februar 2019 konkluderte Sivilombudsmannen med at kommunen ikke hadde fulgt regelverket da det ikke ble søkt om dispensasjon fra kravene i dimensjoneringsforskriften.

Innleggets tittel var: «Egnet eller ikke?» og startet slik:

«Det er interessant å observere fra sidelinjen hvordan saken om brannsjefsstillingen i Bergen utspiller seg i media hvor søkeren til stillingen, Anne-Margrete Bollmann får anledning til å brette ut sin fremstilling uten at motparten kommer til orde. For hva handler saken egentlig om? Jo, om den best egnede fikk jobben som brannsjef. For det er vel det alle ønsker, at det er den best kvalifiserte søkeren som får stillingen som angår vår sikkerhet, slik Bollmann selv uttaler i BT. Mediaomtalen har ikke fått godt nok frem den kompetansen som lå til grunn for ansettelsen av Leif Linde som brannsjef i Bergen brannvesen. Hans kompetanse er mer enn tilstrekkelig til å dekke kravene i dimensjoneringsforskriften § 7-11, samtidig som det til syvende og sist er kommunen selv, iht til dimensjoneringsforskriften sin veileder pkt. 3, som avgjør om kompetanse og erfaring er tilstrekkelig.»

I innlegget ble brannmannen Lindes kompetanse og erfaring redegjort for, og redaktøren skriver:

 «Leif Linde har med andre ord både lang erfaring og landets beste brann- og redningsfaglige utdannelse, i tillegg til det øvrige overnevnte. Linde har også bred støtte som brannsjef hos de ansatte, både som en faglig og en mellommenneskelig god leder.  Vi som kjenner ham som kollegaer i brann-Norge gjennom mange år, og vet hvilken respekt han nyter i vårt fagmiljø, føler at det fulle og hele bildet om hans formalkompetanse og gode menneskelige egenskaper som leder og kollega fortjener å komme frem. Hos er det ingen tvil om at Linde fullt ut tilfredsstiller i stillingen som brannsjef.»

Kommentaren ble avsluttet slik:

«Anne-Margrete Bollmann, mener seg altså forbigått i ansettelsesprosessen, og uttaler i BT 21. februar: «Dette viser at stillingen må lyses ut på nytt, slik at Bergen får en god brannsjef.» (les: henne selv). 

Avslutningsvis er det grunn til å minne leserne om at Bollmann også i 2013 søkte brannsjefsstillingen. Politimesterstilling har hun søkt to ganger. Fire ganger har hun altså søkt en topplederstilling i nødetatene uten å ha fått noen av dem. I dag leder hun en statlig forsterkningsressurs med et lite antall ansatte. Den operative erfaringen som forventes i brannsjefstillingen har hun altså ikke. Skulle hun fått stillingen ville hun ha måttet ha dispensasjon fra første dag fra de formelle kompetansekravene som ligger til brannsjefstillingen. I tillegg skulle hun opparbeidet seg en bred kunnskap om Bergen brannvesen og om Vest brann- og redningsregion, et samarbeidsprosjekt som hun selv har uttalt at hun ikke har noe tro på. Så hva var spørsmålet; egnet eller ikke?»

Innlegget fikk flere kommentarer, både på siden og i gruppa. Klager har plukket ut tre kommentarer som hun reagerte på.

KLAGEN: 

Klager er Anne-Margrete Bollmann. Det opplyses innledningsvis at innlegget omtaler en tilsettingssak som klager, via sin fagforening, klaget inn til Sivilombudsmannen. Klager fikk medhold. Selve avgjørelsen er imidlertid anket. (Kommunen fikk i juni 2019 dispensasjon fra DSB og Linde fortsetter i stillingen; sekr. anm.)

Klager reagerer på at redaktøren tar offentlig stilling i en sak som handler om to parter. I innlegget blir den ene parten (klager) omtalt svært negativt, mens den andre (Leif Linde) omtales svært positivt. Klager mener Brannmannen med innlegget opptrer partisk og mangler respekt for Sivilombudsmannen avgjørelse og demokratiske prinsipper: «Man kan da risikere at andre mennesker vil vegre seg for å klage til sivilombudsmannen eller andre klageinstanser, i redsel for å bli offentlig uthengt.»

Klager opplever innlegget som «krenkende og injurierende», og «nærmest som et karakterdrap […].» Spesielt reagerer hun på siste avsnitt, som hun oppfatter «som bortimot sjikane». Hun skriver: «Det blir brukt mot meg at jeg har tidligere har søkt stillinger jeg ikke har fått, mens min kompetanse ikke blir nevnt. Det er ikke riktig at jeg kun leder «statlig forsterkningsressurs med et lite antall ansatte»».

Klager hevder også at det er faktafeil knyttet til beskrivelsen av Lindes kvalifikasjoner, som i ifølge klager, er kraftig overvurdert. Når det gjelder hennes kvalifikasjoner er disse kraftig nedtonet og/eller utelatt.

Klager vises det til at innlegget legger opp til kommentarer, noe som også kom og klager mener enkelte kommentarer skulle vært fjernet: «Det forsterker opplevelsen av å bli krenket. Jeg oppfatter det som står om meg som uriktig, utrivelig og nedlatende. Dette har blitt spredt over hele landet. […] Jeg har ikke hatt mulighet til å forsvare meg mot disse beskyldningene og påstandene, før dette var spredt via Facebook over hele landet. Jeg ble gjort oppmerksom på saken ved at andre tok kontakt med meg og fortalte om innlegget. Da var dette allerede spredt gjennom kommentarer, «likes» og delinger.»

Brannvesenet er en svært mannsdominert etat, skriver klager: «En redaktør bør være oppmerksom på hvordan slike oppslag kan virke på andre kvinner som ønsker å søke stillinger i brannvesenet i Norge. De negative kommentarene under innlegget opplever jeg at har en kjønnsdiskriminerende undertone.»

Klager mener også det er en binding mellom redaktøren/tidsskriftet og Leif Linde som omtales i rosende vendinger. Linde har tidligere jobbet for redaksjonen i Brannmannen, skriver klager som også «har fått opplysninger (fra tidligere varabrannsjef og overordnet) om at redaktør Lars Brenden er privat venn […] med Linde. Detaljene i innlegget tyder også på at han kjenner vedkommende svært godt.»

Det vises til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkter 2.2, 2.3, 2.4, 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.14, 4.15, 4.17

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Brannmannen kan ikke se at dette innlegget bryter med god presseskikk.

Først opplyses det at Brannmannen er et tidsskrift for brann- og redningspersonell, eid av fagforeningen Oslo Brannkorpsforening. Redaktøren skriver: «Brannmannen drives altså av brannfolk, som gjør dette i tillegg til sitt hovedyrke som brannfolk. Og som et tidsskrift for brannfolk er vi opptatt av å tale brannfolks sak.»

I den påklagede kommentaren var poenget å få frem at brannfolks kompetanse gjennom «den lange linje» gir gode muligheter til å inneha lederposisjoner i et større brann- og redningsvesen: «Å ta stilling til aktuelle samfunnsspørsmål kan ikke være et brudd på god presseskikk, men tvert imot må sies å være en av medias oppgaver», skriver redaktøren.

Kommentaren ble skrevet på bakgrunn av en artikkel i Bergens Tidende 21. februar, «der Anne-Margrethe Bollmann og hennes advokat karakteriserte kvalifikasjonene og kompetansen til Bergens nåværende brannsjef på negativt vis».  Siden Brannmannens papirutgave utgis bare hver annen måned, var det derfor naturlig å bruke Facebook for å publisere kommentaren mens temaet fortsatt var aktuelt, skriver redaktøren.

Brannmannen minner om at  klager selv søkt offentlighet om saken gjennom å stille opp i både Bergens Tidende og BA i forbindelse med sin klage til Sivilombudsmannen.

Tidsskriftet velger å tilbakevise klagen punktvis:

VVP 2.2 (om uavhengighet, integritet) og VVP 2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold)

Det er korrekt at den nåværende brannsjefen i Bergen har vært bidragsyter til Brannmannen, men dette er forhold som ligger flere år tilbake i tid. Siste artikkel ble skrevet for 10 år siden. Etter dette fungerte Linde som kontaktperson for bladet i en periode.

Det er også korrekt at redaktøren kjenner Linde. Vi er begge brannfolk med over 36 års tjeneste i et yrke med bare vel 3000 heltidsansatte, og gjennom tillitsmannsarbeid og faglig arbeid kjenner vi godt til hverandre. Vi mener dette ikke er å anse som diskvalifiserende forhold eller bindinger, og at det heller ikke utgjør et brudd på god presseskikk at dette ikke ble opplyst om.

VVP 4.2 (om skille mellom faktiske opplysninger og kommentar)
Hele artikkelen er en kommentarartikkel. Det mener vi fremgår med tydelighet gjennom hele artikkelen, som har kommenatrsjangerens kjennetegn. Dette understrekes allerede fra første setning, hvor det står «Det er interessant å observere fra sidelinjen…».

 VVP 4.14 (samtidig imøtegåelse)
Klager hevder kommentaren utløser hennes rett til samtidig imøtegåelse, og at vi derfor burde ha kontaktet henne før saken ble publisert på Brannmannens Facebook-side. Ifølge Norsk Presseforbunds veileder for samtidig imøtegåelse, er det «bare sterke angrep av faktisk art, dvs etterprøvbare beskyldninger, som utløser imøtegåelsesretten.»
Hoveddelen av kommentarartikkelen handler om den nåværende brannsjefens åpenbare kvalifikasjoner for stillingen, og det foreligger ingen beskyldninger mot Bollmann som utløser retten til samtidig imøtegåelse.

VVP 4.15 (tilsvar)
Klager har utvilsomt en tilsvarsrett til kommentarartikkelen. Dette fordrer imidlertid at klager velger å utøve denne retten. En forutsetning for dette ville vært at hun tok kontakt med redaksjonen i Brannmannen, eller sendte et tilsvar. Dette har klager ikke gjort, og vi var ikke kjent med hennes misnøye før vi mottok klagen fra PFU. Hadde Bollmann henvendt seg til oss med et innlegg, ville vi publisert dette. Bollmann kunne selvsagt også kommentert den opprinnelige artikkelen i kommentarfeltet på Facebook, men vi mener at en bedre og mer tilfredsstillende måte for klager til å utøve tilsvarsretten ville være gjennom et frittstående innlegg publisert på vår Facebook-side.

VVP 4.17 (redigering av digitale meningsutvekslinger)
Facebook gir ingen mulighet til forhåndsredigering av kommentarer. Derfor følger vi kontinuerlig med på kommentarfeltet på Facebook-sidene våre, og vurderer fortløpende innholdet i kommentarene. Noen av kommentarene i denne saken har hatt ordspill som kan oppfattes som flåsete, men vi mener at de innklagede kommentarene verken er av en slik karakter at de rammes av 4.17 eller skiller seg fra det som aksepteres av norske redaksjoner generelt i nettdebatten.

Når det gjelder VVP 3.2 (om kildekritikk) og 4.1 (saklighet og omtanke), VVP 4.3 (respekt for private forhold) og VVP 4.4 (samsvar mellom overskrifter og innhold), skriver Brannmannen at klager ikke adresserer hva eventuelle brudd på disse punktene skulle være, noe som gjør det vanskelig å svare. Det understrekes imidlertid at det ikke er noe i artikkelen som strider mot disse punktet i VVP.

Klager mener hun ikke har søkt offentlighet. Hun skrier at advokaten har ført ordet, og at kun ved et par anledninger har hun selv uttalt seg til pressen.

Klager mener årsaken til redaktørens innlegg er at han er misfornøyd med konklusjonen til Sivilombudsmannen «som sier at Linde ikke er kvalifisert». Hun oppfatter at redaktøren vil «rette opp for et mulig omdømmetap som en nær venn har fått gjennom Sivilombudsmannens uttalelse».

VVP 2.2 og 2.3.

Klager mener Lindes rolle i Brannmannen er av nyere dato, enn det redaktøren hevder. Det vises til et intervju i TB fra september 2011, der det står «medarbeider i Tidsskriftet Brannmannen».

Klager viser til kilder i Bergen brannvesen som hevder at redaktør og brannsjef Leif Linde er mer enn «bare kollegaer» i brannmiljøet: «Opplistingen av Leif Lindes kompetanse, med en usedvanlig detaljrikdom, er av en slik art at dette må komme fra Linde selv eller nærstående», skriver klager: «Jeg oppfatter at TB ikke er uavhengig og har den nødvendige integritet som VVP krever. Jeg oppfatter innlegget på FB-sidene som er partsinnlegg for en person som redaktøren har en nær relasjon til, og som han har stor sympati for, på grensen til beundring. Jeg som en ekstern søker utenfor brannmiljøet får ingen sympati.»

 VVP 3.2 (om kildekritikk)
Klager mener ikke kildene er kvalitetssikret og at det fremkom feil i innlegget: «Linde har ikke vært leder av beredskapsavdelingen, men av operativ avdeling.»  Det er også ukjent for klager at Linde skal ha ledet «større og komplekse brann- og redningsaksjoner».  Det er betydelige overdrivelser i denne oppramsingen, skriver klager: «Med hvilken faglig begrunnelse og på hvilket sammenligningsgrunnlag kan TB hevde at Linde har «landets beste brann- og redningsfaglige» utdannelse? […] Hele oppramsingen av Lindes kompetanse fremstår som regelrett skryt.»

Når det gjelder omtalen av klagers kompetanse, er også den feilaktig, nedlatende, og utelater vesentlig info. Klager viser til sin erfaring og lederbakgrunn.

 VVP 4.2 (om skille mellom faktiske opplysninger og kommentar)

«Det er åpenbart for meg at kommentarer og faktiske opplysninger (som ikke er korrekte) er sammenblandet. Innlegget bærer preg av å skulle være opplysende, og redaktøren gir inntrykk av å kjenne lover og forskrifter på en slik måte at han fremstår som «ekspert». Kommentarer i kommentarfeltet tyder på at leserne har oppfattet dette som faktaopplysninger.»

VVP 4.1, 4.3 og 4.4

Klager oppfatter at fremstillingen av «min («manglende») kompetanse er stigmatiserende, og at den angriper meg som person. De stillinger som jeg har søkt – og ikke fått, blir brukt mot meg, mens de stillinger jeg har konkurrert meg til ikke blir nevnt. Dette er en svært diskriminerende fremstilling. Det er tydelig at redaktøren forsøker å fremstille meg som udugelig, eller som at arbeidsgivere ikke vil ha meg. […] Den påfallende fremhevingen av Lindes kompetanse – og den desto mer nedlatende og nedvurderende opplistingen av min, er ufin. I lys av overskriften «egnet eller ikke egnet», blir dette enda mer stigmatiserende. Redaktøren konkluderer altså med at jeg ikke er egnet, basert på ukorrekte faktaopplysninger og feilaktige tolkninger av lovverket, samt på en tendensiøs gjengivelse av kompetanse. Redaktøren ignorerer også fullstendig Sivilombudsmannens uttalelse.»

VVP 4.14 (samtidig imøtegåelse)
«Jeg mener at kommentaren utløser rett til samtidig imøtegåelse. Jeg synes det er drøye overdrivelser og forvrengning av fakta som kommuniseres.  Opplysningene bærer preg av å være faktaopplysninger, men er det ikke. Alle opplysninger er etterprøvbare.»

VVP 4.17 (redigering av kommentarer)Jeg mener at kommentarene burde vært redigert. Jeg oppfatter at redaktøren med sitt innlegg legger opp til en negativ tone i kommentarfeltet, og han åpner opp for at folk kan komme med hets. Det er redaktøren selv som gjør dette, og han har et spesielt ansvar i så måte. Kommentarer om «boller» eller «baller» burde vært redigert.

Brannmannen skriver: «Vi er uenige i mange av påstandene som Bollmann kommer med i sin kommentar, men mener at dette uansett ikke har noe med saken å gjøre.

Vi fastholder derfor at vårt innlegg var en kommentar i en løpende samfunnsdebatt og viser til vårt tilsvar. Utover dette har vi ingen kommentar.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

Klagen gjelder et Facebook-innlegg skrevet av redaktøren i Tidsskriftet Brannmannen. Innlegget var en kommentar til den pågående debatten om brannsjefansettelsen i Bergen. En erfaren brannmann var ansatt i stillingen, men en søker utenfra mente seg forbigått. Hun klaget ansettelsen inn for Sivilombudsmannen og fikk medhold i at kommunen brøt regelverket. I innlegget beskrives kompetansen til de to kandidatene. Det går tydelig frem at redaktøren mener brannmannen er best egnet til jobben.

Klager er søkeren som mener seg forbigått. Hun reagerer på at redaktøren tar stilling i saken og mener tidsskriftet mangler respekt for Sivilombudsmannens avgjørelse. Klager mener hennes kompetanse beskrives på en svært negativ og nedtonet måte, mens kompetansen til brannmannen overdrives. Hun opplever innlegget som «krenkende og injurierende», og «nærmest som et karakterdrap». Det gjelder også leserkommentarene under innlegget. Videre anfører klager tette bånd mellom redaktøren og den omtalte brannmannen. Klager mener innlegget er en vennetjeneste. Det vises også til at den omtalte tidligere har vært medarbeider i tidsskriftet. Klager viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet 2.2, 2.3, 4.1 og 4.14.

Brannmannen avviser brudd på god presseskikk. Det påpekes at tidsskriftet er et fagblad som er opptatt av å tale brannfolks sak. Kommentaren ønsket å få frem at en kompetanse gjennom «den lange linje» gir gode muligheter til å ha lederposisjoner, også i større distrikt. Det å ta stilling til en sak på kommentarplass, kan ikke være brudd på god presseskikk, skriver redaktøren. Det vises ellers til en større debatt som saken, en debatt klager selv deltok i. Det opplyses at den omtalte brannmannens tilknytning til tidsskriftet er forhold som ligger flere år tilbake i tid. Redaktøren og den omtalte er brannfolk med lang tjeneste, og gjennom arbeid kjenner de godt til hverandre, skrives det. Tidsskriftet minner om en liten bransje og mener dette ikke kan være forhold som er diskvalifiserende, eller bindinger som må opplyses om.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker medienes rett til å ta stilling til saker på meningsplass. Men selv om det er stor takhøyde i meningssjangeren er det ikke fritt frem. Kravene til saklighet og omtanke gjelder også her. Sterke beskyldinger skal ikke stå uimotsagt, fakta må sjekkes og kommentatoren må verne om sin integritet og troverdighet.

Det påklagede innlegget innehar sterke meninger om hvem som er best egnet til lederjobben. Utvalget kan forstå at klager opplever fremstillingen som skjev og urettferdig, men mener kommentaren er innenfor det som må aksepteres i en pågående debatt. Det gjelder en sak av stor interesse i bransjen, der klager har en sentral rolle. Det er tydelig for publikum at dette er en subjektiv fremstilling, og ikke en beskrivelse av faktum. Utvalget vil her legge vekt på tilsvarsretten som sikrer klager en rett til å ta til motmæle mot slike angrep, jf. VVP 4.15. Slik utvalget ser det, fremmes det ikke så alvorlig beskyldninger mot klager at imøtegåelsesretten er utløst. Leserkommentarene er også innenfor det presseetisk akseptable.

PFU vil minne om viktigheten av å meddele opplysninger om bakenforliggende forhold, jf. 2.2 og 2.3 i VVP. Dette handler om mediets tillit og troverdighet. Når det gjelder den omtaltes tidligere arbeid i tidsskriftet kunne redaktøren vært åpen om det, men utvalget mener det ligger så langt tilbake i tid at det ikke er presseetisk nødvendig.

Utvalget mener det i tilsvarsrunden ikke er dokumentert en så tett relasjon mellom redaktør og omtalte brannmann, at redaktøren skulle avstått fra å kommentere. Det fremgår av kommentaren at redaktøren og brannmannen er kolleger i samme bransje.

Tidsskriftet Brannmannen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 28. august 2019

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Liv Ekberg, Nina Hernæs

Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes

Bilde: Redaktør i Brannmannen, Lars Brenden. Scanpix.

COMMENTS