KREVENDE BRANN I LARVIK BIBLIOTEK 

KREVENDE BRANN I LARVIK BIBLIOTEK 

Lørdag 16. november, rundt kl 06:00 kom det inn melding om ABA fra Larvik Bibliotek til Larvik brannstasjon. De gjør seg klar til å rykke ut til adressen med en fremskutt enhet og to mann, men får raskt informasjon fra politi i BAPS om at det brenner på stedet. Hele vaktlaget rykker da umiddelbart ut med seks mann fordelt på mannskapsbil og tankbil.   

Jørgen Lie, 
Brannmannen 

 

Innsatsleder brann, Roar Asbjørnrød blir varslet og Sandefjord brannvesen blir utkalt. De sender mannskapsbil og lift. Underveis får utrykningsleder Erik Walin og hans mannskaper hyppig oppdateringer om situasjonen på stedet.  

  • Politiet fortalte at en person hadde satt fyr på en utvendig container, og at brannen hadde spredd seg til veggen på biblioteket. Politiet opplyste at personen som hadde tent på ikke utgjorde noen trussel mot oss. Dette ga oss god forståelse om hvilken situasjon og forholdene som ville møte oss når vi kom frem, forklarer Walin 

Ved ankomst man at det brant nedsiden av bygget og de kjørte derfor rundt til baksiden. Her ble de møtt av full fyr i containeren, og brann oppover fasaden i underetasje og deler av første etasje mot gesims. Som umiddelbart tiltak gikk de rett på med svartslangen for å dempe varme og brannutviklingen. Parallelt fikk mannskapene beskjed om å etablere et normalutlegg, mens Walin tok en runde for å få en oversikt.  

  • Jeg tok meg inn gjennom hovedinngangen på motsatt side av brannen. Første etasje så uberørt ut, men nede i underetasjen fant jeg et rom med en del røyk i. Da jeg kom ut så jeg at det umiddelbare tiltaket med svartslangen hadde gitt god effekt, og jeg ba røykdykkerne iverksette innsats mot rommet i underetasjen med utlegget som lå klart. MMI var å hindre videre smitte av røyk og brann innvendig i underetasjen, samtidig som man skulle rive og kontrollere utvendig uten å påføre mer skade enn nødvendig på fasaden, forklarer Walin 

Roar Asbjørnrød ankom etterhvert stedet og møtte utrykningsleder Walin, som kunne fortelle at brannen både utvendig og inne var slått ned. Fokuset videre ble riving og etterslukk 

Rundt klokken 06:30 ble det meldt til Sør-Øst 110-sentral, at man har kontroll på synlig brann, men at det må rives noen plater på vegg/gesims for å få komme til og sjekket.  

 

RØYK FRA TÅRNET  

Mens Walin og Asbjørnrød kartlegger videre hjelpebehov og opprydding, ser man plutselig at det tiltar med røyk ifra tårn 1. Walin orienterte umiddelbart mannskapene sine om den akutte endringen, og ba dem ta seg opp til første etasjen og etablere tåkespiker mot takkonstruksjonen. Samtidig ba IL-Brann om mer ressurser.  

  • Det var tydelig at det var bra med varme i takkonstruksjonen og røyken som kom ut fra toppen økte i hastighet for hvert minutt, forklarer Asbjørnrød 

Ytterligere ressurser fra Sandefjord ankom. De hadde også med seg skjærslukker. Påtroppende vaktlag blir kalt inn. Walin og Asbjørnsen tar samtidig en prat og setter ett nytt mål. Nytt mål med innsatsen er at brannen skal ikke gå videre fra tårn 1.  

Den taktiske planen vil innebære innvendig innsats med tåkespiker, kombinert med utvendig slukking av skjærslukker og tåkespiker. Samtidig skal det etableres begrensingslinje rundt tårnet for å hindre spredning. Man har også fullt fokus på RVR ved å sørge for at bøker og andre verdier skjermes for røyk og slukkevann.  

  • I denne fasen var vi inne og flyttet på reoler, bøker og andre verdisaker inn i tilstøtende seksjoner på biblioteket for å prøve å redde det som sto i fare for å bli påvirket av takbrannen, og det påfølgende slukningsarbeidet. Alt gikk så fort, så her måtte alle bidra, sier Asbjørnrød. 

 

REKVIRERTE GRAVEMASKIN 

Brannen ble etterhvert delt i inn to sektorer og ILKO ble etablert på parkeringsplassen.  

  • Vi hadde bra flyt i arbeidet, men oppdaget at blikktaket var svært vanskelig å få åpnet opp. Vi brukte mye krefter på dette, og mannskapene i begge sektorer jobbet på spreng med å slukke og etablere en begrensingslinje på taket. Samtidig ba vi om bistand fra Vestfold Interkommunale brannvesen med mannskapsbil og lift fra Tønsberg. 

Etterhvert som begrensningen ble etablert så man antydning til at de hadde lyktes med både taktikk og plan med å holde brannen innenfor tårn 1.  

  • Men så begynte det å pumpe røyk også ut av tårn 2. Frustrasjonen var naturligvis der, men vi valgte da å la tårn 1 gå. Da frigjorde vi noen flere ressurser og la alt trykk på å få etablert en fullverdig begrensing fra tårn 2, slik at tårn 3 ikke ble berørt.  

Klokken nærmet seg nå 08:50 og utrykningsleder rekvirerte gravemaskin for å lette arbeidet med å få vekk takkonstruksjonen, for å både slukke og lage ytterligere begrensinger. Gravemaskinen ankom, og ble satt i drift umiddelbart. Føreren fikk utdelt luftfilter.  

  • I tillegg måtte vi ivareta HMS og tilrettelegge for at vi ikke kom i veien for hverandre, sier Walin. Da gravemaskinen begynte å jobbe, så vi raskt endring i brannutviklingen og at vi gjorde progresjon med slukkingen og å hindre spredning til tårn 3.  

Etterhvert som timene gikk, avtok også brannen og røykutviklingen sektor for sektor.  

  • Vi hadde i en periode tre høyderedskaper i drift, som sammen med gravemaskinfører og mannskapene på taket gjorde en kjempeinnsats med å avgrense brannen. I sektorene ble det nærmest en ren rivningsjobb for å gi oss kontroll, og det så kanskje brutalt ut for de som så på. Vi hadde ingen planer om å tillate brannen å gå forbi begrensing nummer to, så her var det full trykk, påpeker Asbjørnrød.  

Gravemaskin ble rekvirert for å lette arbeidet med å få vekk takkonstruksjonen så man kunne  slukke og lage ytterligere begrensinger (foto: Joakim Hellenes). 

LEDERSTØTTE ETABLERT 

Skadestedet var stort og pågangen og etterspørselen til IL-brann var påtrengende.  

  • Jeg fikk etterhvert lederstøtte i ILKO av en kollega som også har denne funksjonen. Han fikk tildelt oppgaven med å koordinere logistikken med busser vi hadde rekvirert, da det var diskutert å evakuere deler av sentrum grunnet røyken, sier Asbjørnrød. 

Det ble aldri iverksatt en evakuering, men de som ønsket det kunne trekke opp til evakueringspunktet, og få oppfølging til Farrishallen som var samleplass.  

For å bistå med oversikten, tok Walin jobben med å overvåke samtlige sektorer, og tok jevnlige runder og orienterte de ulike sektorer om endringer, behov osv. Det ble også avholdt flere ledermøter, der sektorlederne møttes i ILKO for å en oppdatering. Dette opplevdes som veldig nyttig, og ga alle en riktig situasjonsforståelse. 

  • For å opprettholde fokuset på å begrense skadene innvendig, stilte Sandefjord med flere mann og RVRbil. Grunnet den omfattende brannen, ble det ved to anledninger sendt ut «full alarm sms» til Larvik sine mannskaper. Dette gjorde at vi fikk noen ekstra hender i tillegg til de to vaktlagene som allerede var på stedet, sier Walin.  

Været var vått, og det var noe vind. Utfordringene etterhvert som slukking og rivingsarbeidet pågikk var naturligvis utfordringene med felthygiene, mat, drikke og klær til mannskapene.  

På det meste var det rundt 35 brannmannskaper i arbeid på stedet, og det ble jobbet både utvendig på tak og innvendig med slukking og skadebegrensning. Brannen ble meldt under kontroll ved 14tiden, og vakthold og etterslukk fortsatte utover ettermiddagen og kvelden.  

 

ERFARINGER OG FORBEDRINGSOMRÅDER 

Walin og Asbjørnrød poengterer det gode samvirket mellom nødetater ved bruk av BAPS. Denne gangen var politiet tidlige fremme, og alle fikk god situasjonsforståelse på vei ut.  

  • Vi hadde tidlig fokus på å beskytte verdier innvending, sier Walin. Dette var allerede en del av MMI, før det ble avdekket at brannen hadde smittet opp til takkonstruksjonen. At vi tidlig fikk ryddet vekk mye av inventaret under tårn 1 og etterhvert 2, reduserte skader på innhold og bøker.  

Da det visste seg at det røyk fra tårn 1, og at det satt varme i takkonstruksjonen skjønte han at de burde tatt mindre hensyn til fasaden, og åpnet opp mye tidligere i konstruksjonen for å få oversikt og kontroll på om varmen har spredd seg.  

  • Men situasjonsbildet ga ikke inntrykk eller avdekket behov for at det var behov for å ødelegge fasaden og taket mer enn nødvendig. I ettertid ser jeg at vi kunne vært tidligere på med rivning og hulltagning og kanskje dette hadde gitt oss en bedre indikasjon på at brannen var på vei mot tårnet. Når det først er brann i konstruksjonen, er det bedre å rive litt mer enn nødvendig, enn å rive for lite. Slik at brannen ikke kan komme seg usett forbi, sier brannmester Walin 

Gravemaskinen som ble rekvirert gjorde stor nytte for seg. Denne har brannvesenet hatt god nytte av ved flere anledninger, og de er fornøyd med at den ble rekvirert forholdsvis tidlig.  

  • I ettertid ser jeg at vi kunne brukt FIG-gruppa til å rigge opp varmetelt til mannskapene, men det kan være vanskelig å se tidsperspektivet i en hendelse. Det ble en kald og fysisk krevende innsats for de som holdt på i timevis, noen hadde 7-8 runder med flaskepakka på ryggen. Det er ikke helt ideelt, men vi måtte bruke det vi hadde av ressurser, sier Asbjørnrød.  

Bedre logistikk og rutiner med ekstra luft pakker, klær, drikke og mat til røykdykkere er de enige om at de bør se nærmere på.  

  • Røykdykkerdepot og forpleining var utfordrende. Det er ikke ofte vi har slike omfattende og langvarige innsatser i Larvik, men likevel er det en viktig erfaring å ta med seg. Det tok også en stund før mat kom på plass. Dette bør inn i en rutine, slik at vi kan være selvstendige, påpeker Walin.  

Skisse som viser de to ulike begrensningslinjene som ble laget.

HØY BELASTNING 

Å avholde ledermøter med sektorledere var veldig nyttig, men dette de mener de burde ha vært gjort det enda oftere for å enda bedre fremdrift og situasjonsforståelse på skadestedet. Erfaringen med å peke ut og bruke en utrykningsleder for å avlaste IL- brann med å ta runder, og orientere /innhente info fra de ulike sektorer var også positivt.  

  • Det var høy belastning på mannskapene, og det ble forsøkt å rullere og fordele arbeidsbelastningen mest mulig mellom de ressurser som allerede var i drift. Vi fikk også en forespørsel fra Porsgrunn brann og feiervesen, som kunne stille med lift. Vi valgte å takke nei, siden det var progresjon og utfordringen med at det hadde ikke vært plass rundt objektet. Det er uansett meget positivt at flere vil bidra, sier Asbjørnrød. 

Ved at brannen oppsto nær vaktskiftet fikk de raskt tilgang på enda ett vaktlag. I tillegg fikk de bra respons på innkalling, slik at de etterhvert fikk organisert og bemannet opp flere enheter, roller og funksjoner som trengtes.  

  • Da strømmen i bygget ble tatt, mistet vi strøm til pumpene som sto inne i biblioteket for å ta unna slukkevannet. Flere bærbare aggregater og lys, er noe vi kanskje vil se nærmere på.  

Samarbeidet mellom de ulike utrykningslederen og ressursene på stedet beskrives som meget bra. Sandefjord og Larvik har hatt et nært samarbeid i lang tid. Gjennom flere år med kjennskap og samhandling i ulike fora, øvelser og felles overbefalsvakt kjenner de hverandre godt. Det samme påpekes med ressursene fra VIB.  

  • Selv om vi er tre ulike brannvesen og organisasjoner på ett og samme skadested, går samhandling og samarbeid hånd i hånd i Vestfold. På denne brannen avanserte og jobbet vi oss fremover som én samlet enhet. Det er utrolig viktig for innbyggerne, og svært positivt for fagmiljøet vårt, avslutter Asbjørnrød.   

 

Vaktlaget i Larvik som hadde førsteinnsatsen på biblioteket. Fra venstre: innsatsleder brann Roar Asbjørnrød, Alexander Williams, Trond Atle Haglind, Thea Vagle, utrykningsleder Erik Walin og Thorbjørn Andersen (foto: Jørgen Lie).  

 

 

 

 

 

COMMENTS