Verdens nordligste brannvesen

Verdens nordligste brannvesen

Under polarhimmelen midt mellom Nordpolen og fastlands-Norge, ligger øyriket Svalbard. De 63.000 km2 med arktisk villmark, fjorder og isbreer er et eksotisk, vilt og vakkert reisemål. «Brannmannen» avla verdens nordligste brannvesen, Longyearbyen brannvesen, ett besøk en kald og vindfull dag i februar. Det må jo sies at været ikke var så veldig overraskende når en befinner seg på ca. 79° N. Longyearbyen er det administrative sentret på øygruppa Svalbard.

Navnet Longyearbyen har ikke noe med langt år å gjøre som mange tror. Derimot het amerikaneren som startet den første gruvedrift på stedet John M. Longyear, dette skjedde i 1906. Gruvedriften begynner å få mindre betydning på Svalbard, det er snart kun til eget forbruk. Det som overtar i større grad er forskning og turisme. Svalbard er et av Europas siste tilnærmet urørte villmarksområder. Utenfor de få bosetningene er det store områder med vill natur. Det er ikke veiforbindelse mellom noen av bosetningene. Longyearbyen er den største bosetningen med ca. 1350 innbyggere, totalt på Svalbard er det ca. 2300 innbyggere. Det antallet inkluderer de ca. 850 russere og ukrainere som bor i Barentsburg.

 

 

Longyearbyen brannvesen

Brannmannen ble hyggelig mottatt av brannsjef Leif Kjørsvik. Brannsjef Kjørsvik, som er utdannet bygningsingeniør har en allsidig yrkesbakgrunn, blant annet har han vært ansatt som teknisk sjef i Gjerdrum kommune og bygningssjef i Drammen. Da han i 1998 bestemte seg for å takke ja til den kombinerte stillingen som brannsjef/teknisk sjef i Longyearbyen var han samtidigtilbudt stilling som brannsjef i en kommune i Akershus. Kjørsvik forteller at spenningen og bredden i utfordringene ved å kunne få arbeide på Svalbard ble avgjørende, og her trives jeg svært godt, sier han.

Som kjent gjelder ikke alle norske lover på Svalbard, inkludert brannlovgivningen med forskrifter. Departementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er den sentrale brannmyndighet for Svalbard, de fungerer også som brannstyre for øysamfunnet. Sysselmannen er den lokale brannmyndighet, og skal sørge for at det utarbeides brannordninger.

Brannordningen for Longyearbyen er utarbeidet etter Forskrift om brannvern for Svalbard. For at denne ordningen skal kunne være formålstjenlig for framtiden, og for at beredskapsseksjonen skal være organisert og tilfredsstillende utrustet er også elementer fra Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen for fastlands-Norge brukt som beregningsgrunnlag.
Ved dimensjoneringen av beredskapen i Longyearbyen, som for øvrig er organisert inn under Svalbard Samfunnsdrift (SSD), er det tatt hensyn både til regelverkets standardkrav og den faktiske risiko som foreligger.

Evakuering til fastlandet

På spørsmål om hvilken risiko man anser som den største, svarer brannsjefen at denne først og fremst ligger i en svikt i vannforsyningen og eventuelle hendelser som ellers kan ramme infrastrukturen. I dette til tider eksepsjonelt barske klima, kan eksempelvis et uhell som setter kraftverket ut av funksjon kunne komme til å resultere i at hele befolkningen i Longyearbyen må evakueres til fastlandet. I henhold til utarbeidede planer skal vi kunne greie å gjennomføre en slik operasjon innen 24 timer, opplyser brannsjefen. Det ligger til grunn blant annet en avtale med sivile flyselskaper at de skal stille med fly for at en slik operasjon skal kunne gjennomføres. Så langt har det heldigvis ikke vært behov.

Det er likevel bare noen uker siden de hadde brann på Norges eneste kullkraftverket. Som en sikkerhet har de et reserveanlegg basert på dieselaggregat, som skal kunne drifte de mest nødvendige funksjoner. Brannsjef Kjørsvik hadde likevel sett det som en fordel at det hadde vært bygget litt annerledes. Anleggene ligger nemlig vegg i vegg og er jo derved svært sårbart ved en eventuell stor brann. Slokkevann blir en spesiell sak i et område som Longyearbyen med permafrost. Dette er løst ved at alle bygninger er utstyrt med ett teknisk rom (undersentral) som også inkluderer brannhydrant, så der slipper de enkelt unna jobben som kummann.

Bemanning

I tillegg til brannsjef i 20 prosent stilling, seksjonsleder forebyggende i 60 prosent stilling og seksjonsleder beredskap i 40 prosent stilling av et årsverk (utgjør 100 prosent stilling for varabrannsjefen) er det en brannkonstabel i 100 prosent stilling for vedlikehold av utstyr og anlegg samt 25 deltidsmannskaper.

Beredskapsseksjonens primæroppgaver fremgår av den nevnte brannvernforskriften om brannvern for Svalbard. I denne sammenheng kan nevnes øvelser, brannsyn og beredskap.
I tillegg til disse oppgavene utføres kontroll av brannslokkere, ambulansetjeneste og oljeverntjeneste. Med bakgrunn i en rekke grunnstøtninger samt andre uhell til sjøs er det også opprettet RITS-beredskap. For øvrig det første brannvesen i Norge med fullverdig RITS beredskap. Denne beredskapen har det ved flere anledninger vært nødvendig å sette i innsats. Ved RITS-aksjoner kan om nødvendig Sysselmannens helikoptre benyttes.

All varsling fra publikum om brann og ulykke skal kunne skje over nødnummer 110 til godkjent, døgnbemannet 110sentral som er lokalisert i kraftstasjonen. Sentralen er bemannet med fem fast ansatte i helkontinuerlig skiftordning. Sentralen er ansvarlig for utvarsling av nødvendig innsatspersonell samt overvåking av kraftproduksjonen.

Brannforebyggende

Brannforebyggende seksjon består i en 60 prosent stilling, dette er tilstrekkelig bemanning slik at de forebyggende oppgaver kan ivaretas etter det antall brannobjekter som er registrert i Longyearbyen. Som verktøy i brannsynsarbeide benyttes Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, selv om denne forskriften egentlig ikke gjelder på Svalbard. Det har likevel vist seg å være en positiv holdning blant objektseiere og brukere når det gjelder å innrette seg etter disse bestemmelsene, opplyser brannsjefen.

Brannteknisk byggesaksbehandling inngår også i tjenesteproduksjonen og i tillegg opplæring av brannvernledere, samt bistand i forbindelse med generell brannvernopplæring og øvelser. Ellers pågår et samarbeid med el-tilsynet og skolen om et prosjekt i brannvernopplæring for elevene. SSD ved beredskapsseksjonen har inngått avtaler med Store Norske Spitsbergen Kullkompani som sikrer bistand i akuttfasen med spesialutstyr og personell og med Longyearbyen Lufthavn med spesialslokkemiddel. I tillegg er det etablert samarbeide med Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps og med sykehuset. Longyearbyen brannvesen er ett aktivt korps som i år blant annet sto som arrangør av nordnorsk mesterskap (NNM) i fotball.
Dette har vært ett mål for varabrannsjef Per Arne Nicolaisen helt siden han kom til Longyearbyen. Se egen omtale.

Tap av kolleger

Brannvesenet i Longyearbyen opplevde i vinter det fortvilede å miste to kolleger. Det varAllan Roso 25 år, og Odd Harald Dahleng 23 år, begge ansatt i brannvesenet. De omkom da de ble tatt av snøras mens de var på snøscootertur. Flere av deres kolleger var med på leteaksjonen og gravearbeidet. Dette skjedde like i forkant av NNM, men i samråd med familiene ble en enig om å gjennomføre mesterskapet som planlagt. Se eget minneord over de omkomne.

Flykatastrofen på Svalbard

Ved den dramatiske flyulykken på Operafjellet 29. august 1996, hvor 141 russiske og ukrainske statsborgere mistet livet var brannvesenet i Longyearbyen en av aktorene helt fra starten av i det svært krevende og farlige innsatsarbeide. Dette er den største flykatastrofe i Norge noen gang. Det meste av flyvraket befant seg på platået på toppen av fjellet, mens øvrige deler var falt utenfor et loddrett stup på flere titalls meter og var spredt ned gjennom den bratte dalsiden til bunnen av Kosladalen, ca. 500 meter nedenfor. Da redningsmannskaper og helsepersonell ankom ulykkesstedet en snau halv time etter at flyet var funnet kunne de raskt konstatere at det ikke fantes overlevende.

Det lå vrakdeler og omkomne både på platået og nedover dalsiden, til dels dekket av et snøras. Det var hele tiden fare for at vrakdeler kunne utløse nye ras og
arbeide med å søke etter omkomne i dette området ble spesielt krevende, ikke minst på grunn av snødybde på inntil 2,5 meter.
De fysiske påkjenninger som redningsmannskapene arbeidet under var store. I tillegg kommer den psykiske belastning som ligger i å skulle arbeide med innsamling av sterkt maltrakterte omkomne.

Selv om mannskapene er trent for redningsarbeid, og vant med ulykker, sto de denne gangen overfor en katastrofe som både av karakter og størrelse bød på helt ekstreme forhold. Det offisielle Norge ved statsråd Grete Faremo berømmet redningsmannskapenes innsats fra Stortingets talerstol.

Vi avsluttet vårt besøk med følgende spørsmål til brannsjefen:
Hva med opplæringssituasjonen?
Ledere og mannskaper skal gjennomføre den opplæringen som kreves etter brannvernforskriften for Svalbard, samt at dette er samholdt med org-/ og dim.forskriften for fastlandet. Vi har derfor som målsetting at alle mannskaper skal gjennomføre brannskolens grunnkurs samt 40 timers røykdykkerkurs. I tillegg gjennomføres førstehjelpskurs og annen nødvendig opplæring. For øvrig er det utarbeidet en ajourført utdanningsplan som opplæringen skal gjennomføres etter.
Her er hver øvelse tilrettelagt med øvelsesmål, disposisjon for instruktør osv. Årlig øvelsesantall for hver leder og hvert mannskap, inkludert fellesøvelser og årssamling med brannsjef, skal være minst ti. Det forsøkes å få gjennomført en øvelse ved hvert vaktbytte, som er en gang i uken. Det hender også at mannskapene tar seg en tur innom i helgene på frivillig basis, for å øve.

Er øvelsesmulighetene tilfredsstillende?
Ikke per dags dato, men i samarbeid med Store Norske Kullkompani og Luftfartsverket er vi gang med å få realisert en ny øvelsesplass. Til dette formålet er det avsatt 1,5 mill. kroner.
Hva med utstyr/-materiellsiden? Godt fornøyd, blant annet er det anskaffet 16 nye røykdykkerapparater, og det er investert i nytt person søkersystem. Ellers er det i budsjett for 2002 tatt med nødvendige midler for innkjøp av mannskapsbil og ambulanse. Bilanskaffelsene blir å betrakte som en bit av en økonomisk storsatsning i å fornye deler av infrastrukturen i Longyearbyen de neste årene.

Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
Det er utarbeidet et intern-kontrollsystem for deler av Svalbard Samfunnsdrift som også omfatter brannvesenet, i tillegg
er vi i gang med å innføre et system som er utviklet i et miljø tilknyttet Norsk Teknisk Høyskole i Trondheim.

 


Kjøretøy og materielloversikt:

Mercedes 1922 89-mod. brannbil 5000 L vanntank 400 L skumvæske
Mercedes 1722 90-mod. tankvogn 9000 L. vann
1 røykdykkerbil Toyota Hi – Ace 86mod.
1 Scania 93 M 89-mod. 18 m lift med 750 kg.
Pulveraggregat
1 Toyota Hi – Ace vaktbil
1 Toyota H i -Ace varevogn
1 Toyota Hi – Ace mannskapsbil Mercedes 123 Rescue Ambulanse 2 Rosenbauer pumper på hjul.
10 Sargeskasser rigget for RITS.
2 strømaggregat.
Lucas redningsutstyr Løfteputer,
16 stk. Drager PA 94/PSS 100 kompositt røykdykkerutstyr.
5 Polaris touring snøscootere.
Tilhenger m/4 x 100m 2’/5″-slange på tromler.
I fjor hadde Longyearbyen brannvesen 6 utrykninger ved tilløp til brann, ca. 60 falske/unødige alarmer og 104 ambulanseoppdrag.

Fakta om Svalbard

Beliggenhet: Øygruppe beliggende mellom 71 ° – 81 ° N og 10° – 35°0.
Areal: ca. 63.000 km’ (om lag 1/5 av fastlands-Norges areal), ca. 60 prosent dekket av isbreer. Største øyer: Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya og Prins Karls Forland.
Bosetninger: Longyearbyen (norsk hovedsete) ca. 1400 innbyggere. Barentsburg (russisk gruvesamfunn) ca. 850 innbyggere.
Ny-Ålesund (norsk internasjonalt forskningssenter) ca. 40 – 100 innbyggere.
Sveagruva (norsk gruvesamfunn) ca. 90 pendlere (ikke bofaste) Hornsund (polsk forskningsstasjon) ca. 8 bofaste.
Forvaltning: Norsk overherredømme, regulert med Svalbardtraktaten av 1920. Per 1. januar 2000 er 39 land tilsluttet.
Kommunikasjon: Fly fra Norge (Tromsø og Oslo).
Ingen veier mellom bosetningene.

 

Publisert: 05-03-2001

COMMENTS