Dykkerlogg: 2 Kongsberg

Dykkerlogg: 2 Kongsberg

I denne artikkelen vil du få lese om Kongsberg brann og redning (KBR) og om en redningsdykkertjeneste som har holdt på i over 50 år. Alt som står skrevet er basert på intervjuer og gjenfortellinger nedhentet fra lokale kilder i Kongsberg. Disse kildene står oppnevnt helt til sist. Vi dykker ned i dykkertjenesten i KBR!

Det er en kald ettermiddag, tirsdag 7. oktober, og KBR tar imot oss på middagsbesøk. På menyen står det lapskaus. Det er fire pratevillige karer som samles rundt bordet sammen med Brannmannen: brannmester Tore Rakvåg, underbrannmester Jonas Brandt, samt brannkonstablene Cato Tranaas og Kjetil Bakken. Disse utgjør også vaktstyrken i Kongsberg dette døgnet.

Jonas Brandt, dykkeransvarlig i KBR, har gjort grundig forarbeid før møtet. Han har vært på hjemmebesøk hos en lokal helt som har god kjennskap til dykkerhistorien i Kongsberg. Det er tydelig at han har gjort hjemmeleksa si når han nærmest holder et foredrag, basert på fortellinger han har hentet fra den pensjonerte brannmannen, Odd Johan Wessel:

1960 – En dyster vårdag
Tilbake på tidlig 60-tallet hadde voksne mannfolk en lokal manndomsprøve som gikk ut på å svømme ut til lensene i elva Lågen før de vendte og svømte tilbake til land. Dette var en manndomsprøve som skulle vise seg å bli skjebnesvanger for en liten guttunge:

Hendelseslogg 1: En dykkertjeneste blir født

Brannvesen og politi får melding om et barn som sliter ute i Numedalslågen. Han har svømt ut til lensene, men klarer ikke å svømme tilbake. Han holder fast for harde livet for ikke å forsvinne med strykene nedover. Elva ser kanskje rolig ut, men under overflaten velter vannet fremover med brutale krefter. På elvebredden står politi og brannmenn og bevitner at gutten på 10 år må slippe taket. De ser han forsvinne utfor strykene og blir borte. Tre dager senere blir han funnet på elvebunnen av brannmenn med båt og vannkikkert. Tilbake står et fortvilet redningsmannsapparat igjen med spørsmålet: ”Hva kunne vært gjort for å redde ham?”. Dette blir starten på dykkertjenesten i Kongsberg.

Begynnelsen
To politimenn ved navn Asbjørn Næss og Nils Flåta, to brannmenn ved navn Odd Johan Wessel (merk:informanten/pensjonisten) og Morris Kongstad, og hotelleier av Gamle Norge, Stein Oddvar Garaas, er mennene som tar initiativ til å starte opp en dykkertjeneste i Kongsberg på starten av 60-tallet. Selv har de dykkererfaring fra å hente opp drivtømmer på elvebunnen.

På grunn av forskrifter og lovverk, skal det imidlertid bli vanskelig å starte opp en redningsdykkertjeneste i regi av den tidens nødetater. De blir nødt til å improvisere, og starter derfor opp Kongsberg dykkerklubb i 1960 (offisielt sett startet i 1963). Samarbeidet mellom politiet og brannvesenet gjør at førstnevnte sier seg villig til å betale tjenestens løpende utgifter, mens sistnevnte kjøper inn det nødvendige utstyret. Utstyret blir stående på politistasjonen, og det lages interne prosedyrer ved de drukningstilfeller som eventuelt måtte komme.

Samarbeidsvillige brannvesen
For å få en faglig dyktig tjeneste, blir det inngått et samarbeid med to eks-marinejegere som bor i Drammen. Én er politimann som vi dessverre ikke har lykkes i å finne navnet på, den andre er brannmester Bolstad fra datidens svar på Drammensregionen Brannvesen IKS (DRBV). Bolstad sørger for å kopiere de rutiner og prosedyrer som er nødvendige for å holde tjenesten i takt med lovverket. Kongsbergdykkerne kurses i praktisk dykking og dykkermedisin og har samøvelser og bassengtrening med drammenserne. Etter om lag ti år, sender KBR to dykkere til froskemannsskolen på Haakonsvern. Da disse kommer tilbake, tar KBR over dykkertjenesten fra Kongsberg dykkerklubb. Dette er rundt 1970.

Det er mye spennende dykkerhistorie i Kongsberg og vi så oss dessverre nødt til å kutte ned på innholdet. Det går her et skille mellom den tidligere og den nyere og mer fremtidsrettede redningsdykkertjenesten. Vi skal bevege oss så langt frem som til 2004; et spesielt år for redningsdykkertjenesten i Kongsberg.

2004 – Tjenesten legges ned
Det er som overalt ellers i kommune-Norge; budsjettkutt råder over ressursene i brann- og redningstjenesten. Tidlig på året i 2004 blir det besluttet at redningsdykkertjenesten i KBR er for dyr og skal legges ned. Et halvt år skal gå før man snur i saken:

Hendelseslogg 2: En solskinnshistorie

10. august, 2004, har brannmann Morten Sivertzen overbefalsvakt i Kongsberg. Morten er en av ildsjelene i dykkermiljøet i teknologibyen. Han driver eget dykkerfirma og står ute i gårdsplassen hjemme da han plutselig blir oppringt på sin private mobiltelefon. Innholdet i samtalen er noe han absolutt ikke er forberedt på:

”Du må komme med engang. En gutt ligger på bunnen av Kjennerudvannet! Han har hoppet fra fjellet og kommer ikke opp igjen!” ropes det fra andre enden. Anropet er fra en kamerat av sønnen til Morten, som tilfeldigvis befinner seg like i nærheten av skadestedet. Han vet at Morten har dykkerutstyr og tar sjansen på å ringe ham privat. 

Morten har egen dykkerbil gjennom eget firma, ”Buskerud Dykkerservice”, der han tilfeldigvis har alt han trenger av utstyr klart. Han får med seg dykkerdrakt, bly og svømmeføtter før han kaster seg inn i bilen og kjører så raskt han kan frem til skadestedet. Imens går totalalarmen hos nødetatene, og enheter fra brannvesen, politi og ambulanse rykker ut.

Den forulykkede gutten er 19 år gammel. Han har hoppet fra 12 meter, landet på magen, besvimt og sunket til bunns. 

Fremme ved Kjennerudvannet er Morten først på skadestedet. Han hopper i dykkerdrakta, samtidig som han får hjelp av publikum til å bære dykkerutstyret ned til vannet. Morten får anvist hvor gutten sist ble sett og hopper i vannet for å hente ham opp. Tilfeldigvis er Morten godt kjent her, så til tross for at han er helt alene i et stummende mørkt skogstjern uten en linemann til å hjelpe ham, klarer han, ved hjelp av ulike dybder, å finne en søketeknikk nede på bunnen. Den mangeårige erfaringen som dykker kommer svært godt med. Etter å ha søkt frem og tilbake noen ganger, finner Morten gutten på åtte meters dybde. 

24 minutter etter gutten gikk under, bringes han tilbake til overflaten og blir tatt hånd om av nødetatene som nå også er på plassen. De får start på hjertet hans før han flys med helikopter til sykehus. Han ligger i respirator i noen dager før han kommer seg til hektene igjen. Han lever den dag i dag uten varige mén eller senskader. 

Dagen etter hendelsen, mens gutten fremdeles ligger på sykehuset, skjer det ting i rådhuset. Ordføreren og rådmannen har hørt om hendelsen og diskuterer hvorvidt redningsdykkertjenesten i Kongsberg skal beholdes. Senere samme dag, 11. august, går ordfører Vidar Lande ut i mediene og ber brannvesenet stoppe sitt salg av dykkerutstyr. Det er bestemt at tjenesten skal opprettholdes.

2008 – nye tanker
Det skjer noen utskiftinger i ledelsen i Kongsberg i 2008. Rita Kirsebom blir brannsjef. Rune Toverud blir beredskapssjef. Redningsdykkertjenesten er til dels oppegående, men mye mangler. På den tiden har 7 av 20 brannmenn redningsdykkersertifikat. Tjenesten er i så måte langt fra komplett. Ledelsen bestemmer seg for å få en beredskapsdyktig redningsdykkertjeneste. Konkrete tiltak settes opp, og seks år senere er situasjonen en ganske annen:

2014 – Dagens situasjon
I dag er det fremdeles 20 faste brannmannsstillinger på beredskapsavdelingen i Kongsberg. Det er 14 brannmenn som innehar redningsdykkersertifikatet. 

– Målet er å ha 16 redningsdykkere i mannskapsstallen, derfor er det krav om at alle nyansatte må ha bestått redningsdykkerkurs eller må bestå det kort tid etter tiltredelse, sier beredskapssjef Toverud. Alle har uansett godkjent kompetanse som dykkerassistenter/linemenn. 

Det øves jevnlig med både varslede så vel som uanmeldte øvelser. Hvert vaktlag har øvelse minst én gang i måneden. Vannfølelse får de trent i svømmehallen da det hver mandagsvakt er lagt opp til trening i bassenget. Kongsberg har også hatt samtlige personell på elveredningskurs gjennom elveredningsguru og kursholder Lars Fossum, fra aktøren ”Hode over vann”. 

– Dette var svært nødvendig på grunn av beliggenheten vår med Lågen så nært innpå oss. Å kunne lese elva og forstå seg på krusninger og strømninger er helt essensielt for en redningsmann for å få gjort en fornuftig og god innsats, sier Toverud.

KBR har ca. 15 drukningsutvarslinger i året. Likevel ønsker de å bli brukt i enda større grad. Selv om det ikke er bistandsplikt på drukningsulykker, er beredskapssjefen klar på at han vil bistå med de midler han kan ved enhver drukningsulykke som skjer utenfor eget distrikt. 

– Vi er her for brukerne våre. De potensielle forulykkede. Vi må bli tøffere til å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Vi må sette på det vi kan av ressurser når vi har drukningsalarmer, sier Rune Toverud.

Så vidt vi forstår siktes det til at det altfor ofte oppleves som at det sendes for få ressurser på drukningsalarmer. Ofte sendes det kun 1 bil med fire mann, hvorav to er dykkere. Dette mener Toverud er for lite. 

– Det er ingen hemmelighet at det faktureres for bistand på tvers av kommunegrensene. Jeg har gått ut og sagt at vi ikke fakturerer ved førsteinnsats på drukningsulykker, sier han før han fortsetter: – Dette er for å sette fokus på at de forulykkede skal få tilgang på mest og best mulig hjelp på kortest mulig tid. Det er dykkere som må frem hvis en person ligger under vann. 

KBR dekker over en befolkningsmasse på 25.000 mennesker. De har et svært omhyggelig syn på redningsdykking, og tjenesten drives på en imponerende måte. Allikevel er det viljen i kommunestyret Toverud drar frem og han mener politikerne skal ha skryt for velviljen de viser til brannvesenet.

Vi avslutter telefonsamtalen med beredskapssjefen. Vi skal tilbake til besøket hos gutta på vakt:

Middagsbesøket går mot slutten
Vi beveger oss ut av dagligstuen og ned i vognhallen. Her står det bil på bil, ikke én eldre enn fem år gammel. Det satses på mange områder i KBR.  For et brannvesen som kan regnes som lillebror i nasjonal målestokk, vil vi påstå at de peker seg ut i svært positiv retning.

Vi går bort til dykkerbilen, tar noen bilder og ser på utstyret. Dette presenteres i neste avsnitt:

Utstyr
Avslutningsvis har KBR en dykkerbil av typen Mercedes Sprinter, 4×4 med 180 hk, tvillinghjul bak og plass til fem personer. I bilen er det to stk. dykkersett og to stk. bærbare linebager med kommunikasjonsliner og øvrig kommunikasjonsutstyr. I lasterommet bak har de alt av redningsteknisk materiell til søk på og under overflaten, i strømmende så vel som stillestående vann. Utstyrslisten på dykkerteknisk verktøy finner du under:

  • 1 stk. 10 L (liter) x 300 bar (flasketrykk) i stål – luftflaske 
  • Vesten heter ”Buddy Tekwing” og har integrerte blylommer
  • 1 stk. 1 L x 300 bar – vestflaske
  • Apex førstetrinn
  • Spiro Service MK2 helmaske
  • Biofin svømmeføtter
  • Otter tørrdrakter
  • Hansker fra diverse leverandører
  • Kommunikasjonsutstyr fra JH Teknikk
  • 2 stk. Linebager med fra Black Diamond med 95 meters kommunikasjonsliner

 

På tampen vil vi gjerne få takke for oss og for middagen! Lapskausen var god den, Jonas!

 

Kilder:

Jonas Brandt

Odd Johan Wessel

Morten Sivertzen

Rune Olstad Toverud

Lågendalspost

COMMENTS