FRA JOHN WAYNE OG FULLE GLASS TIL Å VÆRE FORBEREDT

FRA JOHN WAYNE OG FULLE GLASS TIL Å VÆRE FORBEREDT

Stein Yttereng TBRT, fagansvarlig kollegastøtte/EFOK

  • For å kunne hjelpe andre, må en først kunne hjelpe deg selv – 

Brann og redningstjenesten har historisk framstått konservativt i forhold til nye ideer og fakta. Endring var ofte basert på sterke personligheter og relasjoner. Den riktige mannens meninger. Denne riktige mannen var ofte søskenbarnet til den nådeløse John Wayne. 

Brannyrket er i utvikling fra brannvesen til redningstjeneste. Brannbilene er blitt innsatsbiler, og det er ikke bare blått lys og kaldt vann som er svaret på alt lenger. I dag er det et mye bredere fokus med hensyn til slokkemidler og metoder, kreftfare og eksponering av brannrøyk, PLIVO, og helseoppdrag i større antall og typer. En ny utdanning er på gang og det settes mer lederskap i yrket. Det er en spennende utvikling med en utdanning for å håndtere hendelser i samfunnet bedre, men vil utdanningen lære oss å ta vare på redderne, oss selv?

Kollegastøtte, EFOK, debrief/defuse er begreper som brukes i forbindelse med sterke inntrykk i hendelser. Dette er viktige verktøy i HMS-arbeidet i forhold til psykisk helse. I denne artikkelen forsøker jeg å sette fokus på å bryte kurven i en tidlig fase gjennom å forebygge konsekvensen av eksponering av sterke inntrykk. Å være forberedt er nøkkelord. Vi forbedrer oss godt teknisk og taktisk i yrket, men vi er ikke like gode på forberedelser fysisk og mentalt.  Alle disse ferdigheter henger sammen. Vi kan være gode teknisk og taktisk, men hvor lenge klarer vi å opprettholde et mentalt overskudd til stå i en hendelse og ta valg. Vi tar dårligere valg når vi er slitne. Det ikke bare sansene som gir oss inntrykk, Valg og beslutninger er en inntrykkspåvirker. Målet er å bygge kompetanse og nok innsikt til å være forberedt på hva som kreves av oss operativt og til å forstå og håndtere reaksjonene.

Dette er innledningen til fire artikler om emnet sterke inntrykk, som sto i Tidsskriftet Brannmannen i 2019. Jeg har laget et kort resyme her, for de som finner det interessant å gå litt videre, anbefaler jeg artiklene i tidsskriftet, og NRK sin serie Viten og vilje, episoden Arr i hjernen.

FORBEREDT!  EKSPONERING OG HÅNDTERING AV STERKE INNTRYKK

I vårt yrke som i alle prestasjonsmiljøer er det forberedelsene som er den største bidragsyter til resultatet. Vi er stort sett gode teknisk og taktisk. All vår utdannelse i yrke har fokus på det tekniske og taktiske.

Utdanningen vår gir lite om ingen verktøy for å håndtere oss selv, og håndtering av de mennesker vi møter i en livskrise. Min påstand er at vår kapasitet og kompetanse på de tekniske, taktiske og mentale påvirker håndteringsevnen av eksponering av sterke inntrykk. Fysisk kapasitet er selvfølgelig viktig i forhold til hvor lenge vi klarer å holde vårt mentale overskudd til å lese situasjonen og håndtere denne. Det å føle på å ikke lykkes i en innsats, er like sterke inntrykk som det visuelle vi blir utsatt for. Hvis vi ikke er forberedt så «tar overraskelsen oss». Er vi forberedt på at vi kan møte situasjoner, så vil vi håndtere det bedre. 

Kompetent og trygt nærmiljø

For å håndtere eksponering av sterke inntrykk er vi avhengig av et miljø rundt oss som vi føler oss trygge i. Gode kollegaer som kjenner meg og hvem jeg er. Dette er det viktigste og sterkeste nivået i håndtering av sterke inntrykk. Det at en vet at en blir sett og fulgt av sine nærmeste, trygger oss. Det er dette som er kollegastøtte slik jeg ser det. 

Det er sterk kultur i vårt yrke. Det er dette vi må bygge håndteringsevnen vår på. Min påstand er at vi vil håndtere mesteparten, nesten alle konsekvenser og reaksjoner som følge av eksponering av sterke inntrykk i yrkessammenheng. Vi er de beste til å «bryte curven» selv. 

Psykologisk immunforsvar

Vår kapasitet til å stå i og håndtere inntrykk utvikler seg over tid med livserfaring og gjør oss robuste. Det er uansett meg selv og min robusthet som er avgjørende. Jeg må ta ansvar for meg selv. Ingen andre kan gjøre meg godt nok forberedt. Andre kan dele informasjonen og veiledning, men jeg må omsette i det i handling og en adferdsendring. 

Så er det slik at jeg drar med meg resten av livet mitt inn på brannstasjonen. Fulle glass på hjemmebane påvirker håndteringskapasiteten på jobb. Vi går fortere i overload hjemme og på jobb. Det forsterker de sterke inntrykk og trigger oss. Da er vi på veg bort ifra vårt eget håndteringsnivå og har behov for behandling. Behandling er det helsevesenet som gjør. Da er det arbeidsgiver som skal støtte med tilgang til gode kanaler inn i helsesystemet. Helst til kapasiteter som har innsyn og innsikt i yrket.

Debrief og defuse

Det viktigste vi gjør etter en hendelse, spesielt med sterke inntrykk, er å kjøre en førsteinntrykks debrief. Der går en gjennom hvem som gjorde hva. Målet er at alle i laget kjenner at de var på samme hendelse og får en felles situasjonsforståelse. Resultatet er at de involverte får ryddet opp i eget hode slik at det ikke er tanker, som kan føre til grubling eller tankevirus. Resultatet blir bedre om alle forstår hvorfor vi kjører en slik debrief. Hva har vi vært med på, gikk det etter planen og hvorfor og hva var mitt bidrag.

Reagere og forstå

Sterke inntrykk trigger følelsene våre. Det å forstå hvorfor vi reagerer er essensielt i forhold til egen psykisk helse over tid. Jeg selv må ha en grunnleggende refleksjon og forståelse for hvorfor vi er her, og for hvem. Hvilke konsekvenser får det for meg? Hva må jeg beherske av ferdigheter for å bidra til å redde liv? Og å være forberedt på de inntrykk jeg vil bli utsatt for?  Det å være forberedt beskytter oss for eksponeringen. Å reagere og forstå gjøre en mindre sårbar for de sterke inntrykkene vi eksponeres for.

Utdanning og trening

Eksponering av sterke inntrykk et i dag ikke pensum i noen kursportefølje. Vi må hente dette utenfor vårt miljø og gjøre det til vårt. Mange lykkes godt med det. De store har sannsynligvis kommet lengst i å sette dette i et system. Jeg vil vise til Innherred brann og redning som utdannet alle mannskaper over to kvelder. Hovedmålet var involvere ektefeller inn i kollegastøtten. Her tenker brannsjef Rigman Pents nytt og riktig. På Innherred har både innsatspersonell og pårørende en felles situasjonsbevissthet. 

Det ligger mye teori og praksis i dette konseptet også. Den viktigste resursen for brannsjefen er personellet. Brannsjefer må sørge for at forholdene ligger til rette slik at den enkelte forstår å ta vare på seg selv og derigjennom også støtte sine kollegaer. Dette er kollegastøtte i hverdagen, og det er det vi byr vi på når det drar seg til med for sterke inntrykk. Det er på dette nivået det er viktig å være god.

COMMENTS