Leder – Forberedt på det uvirkelige

Leder – Forberedt på det uvirkelige

Brannene i Lærdal og Flatanger var uvirkelige og ga sjokkartede rykninger i brann-Norge. Ingen har sett lignende branner siden bybrannene og ingen kunne i sin villeste fantasi se for seg at henholdsvis 40 og 64 bygninger skulle brenne ned på noen timer.

Men brannene viser at vi må være forberedt på at det uventede i større grad vil skje. Fjelltun-ulykken i Ålesund, hvor en stor fjellblokk løsnet og knuste en boligblokk, er et eksempel fra de siste årene på en hendelse som aldri noen kunne forutsett og tatt høyde for i en ROS-analyse. Og med stadig mer ekstremvær enten i form av stor nedbør på kort tid eller tørke selv i vintermånedene, kombinert med sterk vind, er potensialet for uventede hendelser absolutt til stede.

Innsatsen som ble gjort i Lærdal, Flatanger og på Frøya viser en stor vilje og lokalt engasjement som gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt og man klarte å begrense brannene slik at ikke katastrofen ble større. I alle de tre brannene var ressurstilgangen god med stor hjelp fra nabobrannvesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige organisasjoner og innbyggerne selv. Men med brannene som utgangspunkt bør man se på om man bør etablere ressurssenter i fylkene slik at små kommuner raskt kan få hjelp til hendelser som krever mer utstyr og kompetanse enn det man tradisjonelt er dimensjonert for. Det kan være tyngre pumper til bruk ved branner som i Lærdal, Flatanger eller Frøya eller utstyr beregnet på redningsinnsatser etter ulykker eller skred. Legger man dette til kasernerte brann- og redningsvesen i fylket eller regionen og etablerer robuste transportsystem vil man kunne tilby god støtte og kompetent hjelp innen kort tid.

Debatten om større enheter har gått friskt etter katastrofebrannene. Både i enkelte lokalmedia og i riksmedia fremstilles det som at brann- og redningstjenesten vil bli som politiet med større enheter. Det er selvfølgelig feil så lenge kravet til innsatstid opprettholdes og brannstasjonsstrukturen ligger fast. Med brannene som lærdom bør ikke debatten bli en kamp mellom by og land, men en debatt om hvordan vi best kan håndtere større hendelser i fremtiden. Det gjør vi ved fortsatt å ha et stort lokalt engasjement, men også ved å bygge ordninger som sikrer at hjelp og ledelsessystemer er etablert for å gi støtte når det uventede skjer.  

COMMENTS