HELSEDIREKTORATET LAGER VEILEDER OM AKUTTHJELPERE 4000 brann- og redningspersonell deltar i Akutthjelperordningen. Ordningen har reist en del spørsmål om blant annet ansvar og roller. Dette kan resultere i en egen forskrift for akutthjelpere som regulerer plikter og rettigheter. Bildet er fra resertifisering av akutthjelpere i Orkland brann og redning (foto: Live Oftedahl).    

HELSEDIREKTORATET LAGER VEILEDER OM AKUTTHJELPERE 

– Vi takker for en god anledning til å legge fram status for arbeidet med en veileder om akutthjelperordningen, sa Karoline Stadheim Halvorsen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet på Brannmannen og Ambulanseforums webinar om akutthjelpere. 

 

Live Oftedahl,  

redaktør i Ambulanseforum 

 

Steinar Olsen, avdelingsdirektør for avdeling akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, redegjorde på webinaret for bakgrunnen til at man trenger akutthjelpere. Den norske befolkningen øker, og vi blir eldre. 70 prosent av helsetjenestene brukes på de over 70 år.  

  • Helsetjenestene flyttes hjem til folk. Det er bedre for pasienten, for samfunnet og de som er rundt. Da må man organisere helsetjenesten annerledes. Derfor finner vi nye måter å få helsetjenesten fram.  

 

Olsen framholdt at responstidene i ambulansetjenesten i Norge er relativt gode og godt på linje med de andre nordiske landene. Men uansett hvor gode systemene er, så løper minuttene.  

 

Å bruke folk til å gjøre en forskjell når det virkelig står om liv er et fenomen i hele verden.  

  • Det vil si å bruke de som er nærmest til å hjelpe uavhengig av profesjon, før profesjonell hjelp kan være til stede.  

 

Olsen spissformulerte det på denne måten:  

  • Akutthjelp handler om å bringe helsetjenesten fra gårsdagens førkrigsmodell til at vi bruker flere typer ressurser for å skreddersy et tilbud så nær pasienten som mulig når det virkelig haster. 

Det er viktig å få definert kriterier for akutthjelper, hva kompetansen, utstyret og treningen skal være i en veileder, sier Karoline Stadheim Halvorsen som er prosjektleder for dugnaden «Sammen redder vi liv» i Helsedirektoratets avdeling for beredskap og akuttmedisin (foto: HDir).  

AKUTTHJELPERE – SUPPLEMENT IKKE EN ERSTATNING 

Etter Olsens innledning redegjorde Stadheim Halvorsen omkring arbeidet med veilederen for akutthjelp. Hun er prosjektleder for dugnaden «Sammen redder vi liv» i Helsedirektoratets avdeling for beredskap og akuttmedisin, og akutthjelperordningene inngår i denne dugnaden.  

  • Det er viktig å få definert kriterier for akutthjelper, hva kompetansen, utstyret og treningen skal være. Det håper vi at veilederen vil bidra med.  

 

Det er primært disse tre tilstandene man er opptatt av å nå raskt:  

  • Hjertestans 
  • Ufrie luftveier 
  • Store ytre blødninger 

 

  • Da er det de som er nærmest, enten det er ektefelle eller akutthjelpere som har størst betydning. Det er helheten som teller i den akuttmedisinske beredskapen, og akutthjelpere skal alltid være et supplement og ikke en erstatning for ordinære medisinske tjenester som legevakt eller ambulansetjeneste.  

 

Arbeidsgruppa i Helsedirektoratet har kartlagt AMK-sentraler for å høre og forstå hvordan akutthjelpere brukes.  

 

  • Det viste seg at det er store variasjoner, og at det er behov for at veilederen ferdigstilles. Noen AMK-sentraler varsler kun ved hjertestans, andre AMK varsler når de får akuttoppdrag hvor ambulansen er over 20 minutter unna. Vi mener at indikasjonen for varsling bør vektlegge kompetanse for livreddende førstehjelp og tidsgevinst, sier Halvorsen.  

 

ANBEFALER VURDERINGSKRITERIER 

Gruppa har utarbeidet vurderingskriterier for AMK, som bør tas inn i medisinsk indeks.  

  • Om man har stor bruk for akutthjelpere i et område, så bør man kanskje se på om dimensjoneringen av ambulansetjenesten er god nok.  

 

Motforestillinger i høringsinnspillene i 2019 om veilederen var blant annet om akutthjelpere skal defineres som helsepersonell, og hvilke spørsmål det da reiser rundt internkontroll, ledelse, organisering, og utfordringer det vil medføre når det gjelder ansvarsforhold og roller. Hva gjør man ved klager, alvorlige hendelser, avvik, hvilken tilsynsmyndighet skal man rette avviket mot?  

 

EGEN FORSKRIFT FOR AKUTTHJELPERE? 

På bakgrunn av disse innspillene vurderer Helsedirektoratet om det skal lages en egen forskrift for akutthjelpere for at reguleringen av plikter og rettigheter, samtidig som det også skal være rom for tilpasninger.  

 

Skal akutthjelpere stoppe responstidsklokka?  

  • Ikke som et kvalitetskrav i ambulansetjenesten, men vi vil gjerne vite når akutthjelpere når fram, så det burde helst registreres både når førstehjelp starter, når akutthjelpere eventuelt kommer til og når helsevesenet er på stedet, svarte Olsen.  

 

 

 

Newer Post

COMMENTS