Hvor ble det av brannstatistikken for dødsbranner og boligbranner?

Hvor ble det av brannstatistikken for dødsbranner og boligbranner?

I 2008 innrapporterte politiet brannårsak for ca. 70 prosent av boligbrannene. I 2020 er tallet ca. 20 prosent. Brannårsaksstatistikken er selve verktøyet i det forebyggende arbeidet.

 

Tekst og foto: Thor Kr. Adolfsen

 Statistikk for dødsbranner

Fra og med 2016 til og med 2019 var det 137 dødsbranner i Norge med 147 omkomne. For disse brannene har politiet rapportert brannårsak til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for kun 48 branner dvs. 32,6 prosent. Tilsvarende tall for 2020 er 38 branner med 44 omkomne. For disse brannene har politiet rapportert brannårsak til DSB for kun 7 branner, dvs. 15,9 prosent. Her vil det være noe etterslep. Tall fra DSB viser at innrapporterte brannårsaker er synkende i forhold til antall branner.

Statistikk for boligbranner

Fra og med 2016 til og med 2019 var det 7 651 reelle boligbranner i Norge. Branntilløp er ikke tatt med. Det er heller ikke tatt med skorteinsbranner. For disse brannene har politiet rapportert brannårsak til DSB for kun 30,8 prosent. Tilsvarende tall for 2020 er ca. 21,6 prosent. Innrapportering av brannårsak blir dermed færre i 2020 enn for de tidligere årene. Se tabell 1.

 

Salten brannvesen kom ikke med i statistikken før i april 2016. Statistikken er derfor ikke helt komplett

Kilde: DSB

 

Mangelfull statistikk for branner generelt

Statistikken er ikke bare mangelfull for boligbranner og dødsbranner, men for branner generelt. Fra og med 2016 til og med 2019 ble det rapportert inn brannårsak for kun 17,2 prosent avbrannene. I 2020 ble 12,8 prosent innrapportert.

Statistikk for branner totalt.

Fra og med 2016 til og med 2019 var det 32 400 reelle branner. Branntilløp er ikke tatt med. Det er heller ikke tatt med skorteinsbranner. For disse brannene har politiet rapportert brannårsak til DSB for kun 17,2 prosent. Tilsvarende tall for 2020 er ca. 12,8 prosent. Innrapportering av brannårsak blir dermed færre i 2020 enn for de tidligere årene. Se tabell 2.

 

 

Tabellen til høyre viser hvor mange reelle branner brannvesenet rykket ut på i 2019 fram til 5. januar 2021. Det er her et etterslep på mellom 150  – 200 branner totalt. Om man legger til et etterslep på 150 branner blir prosentdelen for innrapporte branner ca. 12,8.

 

Salten brannvesen kom ikke med i statistikken før i april 2016. Statistikken er derfor ikke helt komplett. 

Kilde: DSB

 

Mangelfull brannskadestatistikk – det er håp i sikte

Politidirektoratet har ansvaret for at innrapportering av brannårsak til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal fungere. Direktoratet vil finne ut hvorfor antall innrapporterte brannårsaker for boliger har falt så dramatisk og sette inn nødvendige tiltak.

«Brannmannen» har stilt en rekke spørsmål til forskjellige instanser for å finne ut av ansvarsforhold når det gjelder brannskadestatistikk. Typiske spørsmål har vært: Hvem har ansvar for innrapportering av brannårsak? Hvordan fungerer rapporteringen?  Hva har skjedd etter 2008? Da falt innrapportering betraktelig. Hva betyr statistikken for en del målgrupper mm. I det følgende presenteres svarene.

 

Riksadvokaten

«Brannmannen» har stilt statsadvokat Anders Blix Gundersen følgende spørsmål. Svarene finner du etter spørsmålsrekken.

  1. I riksadvotakens rundskriv avsnitt tre datert 31.08.173 står følgende:

Påtaleinstruksens § 65 har bestemmelser om at branntilfelle bør etterforskes uten opphold. Fra dette embetet er det flere ganger innskjerpet at enhver brann skal etterforskes. Dette gjelder selv om brannen tilsynelatende ikke virker mistenkelig. Gjelder brannen større verdier, forutsettes etterforskningen iverksatt og avsluttet så raskt som mulig.

  1. Manglende innrapportering kan skyldes at brannene ikke er etterforsket eller at rapport om brannårsak ikke er sendt inn. Hvilket ansvar har riksadvokaten for at dette faktisk fungerer slik rundskrivet krever?

 

  1. I 2008 innrapporterte politiet brannårsaker for 70 prosent av boligbrannene. Nå innrapporteres det mellom 20 og 30 prosent av boligbrannene. Hvorfor er innrapportering nå mer enn halvert i forhold til 2008?

 

  1. Det er godt kjent at bygningstekniske svakheter som medførte at brannen ble stor, i liten grad etterforskes og straffeforfølges slik avsnitt fire i riksadvokatens rundskriv krever. Mener riksadvokaten at dette bør gjøres i langt større grad slik rundskrivet fra riksadvokaten faktisk beskriver?

 

  1. Riksadvokaten har tidligere uttalt at det ikke er aktuelt å sende ut et nytt rundskriv om brannetterforskning. Er dette fortsatt aktuell politikk? I tilfellet hvorfor?

 

Riksadvokat Anders Blix Gundersen svarer slik på spørsmålene.

  • Riksadvokatens hovedansvar er at den enkelte brann blir etterforsket forsvarlig. Påstanden om at det er «godt kjent at bygningstekniske svakheter som medførte at brannen ble stor, i liten grad etterforskes og straffeforfølges slik avsnitt fire i riksadvokatens rundskriv krever», er det vanskelig å ta nærmere stilling til uten en nærmere – og ressurskrevende – analyse av straffesaksbehandlingen på dette feltet. Riksadvokatens pålegg om at byggetekniske svakheter skal etterforskes, og straffeforfølges i de tilfeller hvor det er aktuelt, gjelder imidlertid fortsatt. Det foreligger ingen umiddelbare planer om revisjon av rundskrivet fra 1973, men dette er ett av flere rundskriv som kan være aktuelle for revisjon når tiden tillater det. Det kan for øvrig være aktuelt å følge opp kvaliteten i brannetterforskingen i ulike fagledelsessammenhenger overfor politiet, og riksadvokaten vil vurdere dette løpende.
  • Hva gjelder rapportering av brannårsak til andre myndigheter, faller dette etter sin art utenfor kjernen av riksadvokatens ansvarsområde. Direktivene om dette i riksadvokatens rundskriv fra 1973 er foreldet; de knytter an til den tidligere påtaleinstruksen av 1934 § 65, som ble avløst av reguleringene i gjeldende påtaleinstruks kapittel 5, som igjen ble avløst i 2013 av reguleringen i politiregisterforskriften kapittel 10. Hva som er årsaken til utviklingen med synkende rapporteringsfrekvens, har riksadvokaten ikke kjennskap til.

 

Politidirektoratet

Seksjonssjef i Politidirektoratet, Harald Bøhler svarer på vegne av POD.                   

Manglende innrapportering av brannårsak kan skyldes at brannene ikke er etterforsket eller at rapporter om brannårsak ikke er sendt inn. Hvilket ansvar har POD for å påse at politiet sender inn slike rapporter?

  • Det er viktig at rapporter om brannårsak blir sendt inn til DSB slik at man bl.a. kan iverksette relevante forebyggede tiltak. Dersom POD finner at dette ikke blir gjort slik som forutsatt i riksadvokatens rundskriv, vil dette bli fulgt opp fra direktoratets side.

 

I 2008 innrapporterte politiet brannårsaker for 70 prosent av boligbrannene. Nå innrapporteres det for mellom 20 og 30 prosent av boligbrannene. Hvorfor er innrapportering nå mer enn halvert i forhold til 2008?

  • Politidirektoratet vil få oversikt over grunnen til nedgangen i innrapportering når vi ber om informasjon fra politidistriktene.

Hvilke rutiner har POD for å etterspørre rapporter om brannårsak generelt og om brannårsak til dødsbranner spesielt? 

  • Politidirektoratet har ikke, og ønsker ikke, rutinemessig rapportering og innberetninger på alle oppdrag og krav som stilles til politidistriktenes og særorganenes virksomhet. Bredden i politiets samfunnsoppdrag er svært stor, og det er viktig at politimestrene i størst mulig grad benytter sine ressurser på å levere gode polititjenester. Når det fremkommer opplysninger om mulig avvik på krav og leveranser, vil Politidirektoratet følge det opp overfor etaten.

 

Er POD fornøyd med dagens innrapportering? Hva vil POD gjøre for å forbedre situasjonen?

  • Politidirektoratet registrerer at antall innrapporteringer fra politiet synes lavt. Vi har med den tiden som her har vært til rådighet til å svare på spørsmålet, ikke hatt mulighet til å undersøke nærmere hva som kan være årsaken til dette. Politidirektoratet vil i løpet av første halvdel 2021 be om denne informasjonen fra politidistriktene og dermed ha grunnlag for å se om det er behov for endring av eksisterende innrapporteringskrav eller endrede rutiner og krav fra sentralt hold.

 

Det er godt kjent at bygningstekniske svakheter som medførte at brannen ble stor, i liten grad etterforskes og straffeforfølges. Mener POD at dette bør gjøres i langt større grad slik rundskrivet fra riksadvokaten faktisk beskriver?

  • Politidirektoratet ønsker ikke å fastslå – slik det her blir fremstilt – at det i liten grad gjennomføres etterforskninger og straffeforfølgninger i disse sakene. Vi vil nå få informasjon fra distriktene om hvordan de følger opp disse sakene, så vil vi fra direktoratet vurdere oppfølgning når fakta er på bordet.  

 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Avdelingsdirektør Johan Marius Ly svarer på vegne av DSB.

Manglende innrapportering kan skyldes at brannene ikke er etterforsket eller at rapporter om brannårsak ikke er sendt inn. Hvilket ansvar har DSB for å påse at politiet sender inn slike rapporter?

  • Etterforskning av branner er politiets ansvar og de har også ansvar for å oversende rapport om brannårsak til DSB. Spørsmål om dette må derfor rettes til politiet.              

 

Hvilke rutiner har DSB for å etterspørre rapporter om brannårsak generelt og om brannårsak til dødsbranner spesielt?

  • Vi har i enkelte saker etterspurt opplysninger, men det er politiet som skal sørge for rapportering til DSB.

 

Er DSB fornøyd med dagens innrapportering?

  • Etter DSBs erfaring så er det et klart forbedringspotensiale i forhold til denne innrapporteringen.

 

Dersom DSB ønsker å gjøre noe med situasjonen, hva vil DSB gjøre på kort og lang sikt? Når kan vi forvente betydelig bedre innrapportering?

  • På grunn av mange store prosjekter har DSB for tiden ikke kapasitet til å jobbe med denne problemstillingen, men det vil på sikt være naturlig å ha et samarbeid med Politidirektoratet om dette i forbindelse med blant annet økt digitalisering.

 

DSB driver et utstrakt brannforebyggende arbeid. Mener DSB at dagens brannskadestatistikk gir et godt nok grunnlag for å iverksette kampanjer og fysiske tiltak?

  • God brannstatistikk er det viktigste verktøyet vi har for å drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid. Det er alltid rom for forbedringer, og vi jobber langsiktig med dette.

 

I 2008 innrapporterte politiet brannårsaker for 70 prosent av boligbrannene. Nå innrapporteres det for mellom 20 og 30 prosent av boligbrannene. Hvorfor er innrapportering nå mer enn halvert i forhold til 2008?

  • Spørsmålet må rettes til politiet. Det er de som har ansvaret for å innrapporteringen.

 

Det er godt kjent at bygningstekniske svakheter som medførte at brannen ble stor, i liten grad etterforskes og straffeforfølges. Mener DSB at dette bør gjøres i langt større grad slik rundskrivet fra riksadvokaten faktisk beskriver?

  • Et godt informasjonsgrunnlag er viktig for å kunne forebygge.

 

Dette var ikke svar på spørsmålet om DSB mener at slike branner bør etterforskes og straffeforfølges.

  • Vi har ikke noen flere kommentarer til spørsmålet.

 

 

Oslo brann- og redningsetat

Fungerende informasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen svarer på vegne av Oslo brann- og redningsetat

Bruker den forebyggende avdelingen i Oslo brann- og redningsetat brannårsaksstatistikken som grunnlag i det forebyggende arbeidet? Er grunnlaget godt nok?

  • Vi benytter ikke brannårsaksstatistikken i BRIS som stammer fra politiet, i og med at den i de aller fleste tilfeller ikke er tilgjengelig. Vi benytter derimot, for interne læringsformål, antatt brannårsak som er fylt inn i BRIS av brannkonstabler som var på skadestedet. De aktuelle spørsmålskategoriene i BRIS heter «Brann- og redningsvesenets vurdering av hvordan brannen kan ha startet», «Antatt tennkilde», «Hva startet brannen/branntilløpet i», samt tilhørende spørsmål som grovt definerer hvor sikre vurderingene er antatt å være, for hver av de tre spørsmålskategoriene. I tillegg benyttes ofte fritekstfelt for ytterligere presisering. For interne læringsformål er dette for de fleste branner et godt grunnlag. I spesielt store branner hvor brannårsaken kan være mindre åpenbar, ville det imidlertid vært en stor fordel om konklusjoner fra Eltilsynet ble tilgjengeliggjort, enten direkte eller via Politiets innrapportering til DSB.

 

Det er godt kjent at bygningstekniske svakheter som medførte at brannen ble stor, i liten grad etterforskes og straffeforfølges. Mener Oslo brann- og redningsetat at dette bør gjøres i langt større grad?

  • På generelt grunnlag, vil etterforskning og straffeforfølgelse i tilfeller med store bygningstekniske svakheter, bidra til mer kunnskap og statistikk, bedre forutsetninger for det forebyggende arbeidet, og det vil fungere preventivt på bygningseiere.

 

Rådgivende ingeniørers forening

Utviklingssjef Ari Soilammi svarer på vegne av RIF.

Hva betyr en god brannskadestatistikk for rådgivende ingeniører i analysearbeid?

  • Brannskadestatistikk er generelt mest egnet til bruk for utvikling av regelverk og mindre egnet til prosjektering, men brukes unntaksvis i analyser.
  • Det er forskjell på brannårsaks-statistikk og brannkonsekvens-statistikk. TEK stiller krav om sikkerhet ved brann. Fokuset i TEK er derfor å begrense konsekvensene ved en brann.

Er RIF fornøyd med dagens brannskadestatistikk?

  • Statistikken er mangelfull når det gjelder problemstillinger i prosjekteringsarbeid. Den har derfor kun nytteverdi i avgrensede problemstillinger. BRIS har noe statistikk på hvordan brannen utviklet seg, men det er begrenset informasjon om barrierer som fungerte eller ikke. Dette hadde vært nyttig for prosjektering.
  • Da kun en mindre andel av dødsbranner innrapporteres, må statistikken brukes med forsiktighet til prosjekteringsarbeid. Det burde vært tydeliggjort i BRIS hvilken prosentandel som faktisk innrapporteres. Det er uheldig dersom det er slik at 65% av dødsbrannene ikke rapporteres inn. Dette reduserer påliteligheten av databasen.

Har RIF forslag til forbedringer?

  • Mer detaljert statistikk over brannårsak og brannutviklingen i de enkelte brannene ville vært nyttig for prosjekteringen. Høyere rapporteringsgrad fra brannvesenet er også et viktig forbedringspunkt. Rapportene er ufullstendige for den enkelte brann.
  • Brannstatistikken burde skille bedre på startbranncellenes spesielle forhold ved bruk, brannenergi og størrelse.
  • Det ville være nyttig tilleggsfunksjon å kople tall sammen i større grad. En ting er å slå fast hvor mange branner som hadde fungerende sprinkleranlegg. Det er noe helt annet å kunne sammenlikne skadeomfang, antall omkomne osv. mellom sprinklede og usprinklede bygg.

COMMENTS