Brannfarlige griller i restauranter

Brannfarlige griller i restauranter

Griller som fyres med ved eller kull utgjør en brannfare hvis avtrekkene fra dem ikke er prosjektert riktig eller man fyrer feil. Tre restaurantbranner i Oslo i fjor gjør at Oslo brann- og redningsetat (OBRE) starter et prosjekt for å kartlegge risikoen.

 –    De tre brannene i 2016 viser at ventilasjonen fra grillene har dårlige løsninger eller er dårlig utført. Fyring med grill gir høyere temperatur og høyere flamme enn med annen fyring. I tillegg blir det mye uforbrente gasser og høye stikkflammer. Hvis dette kobles til et normalt avtrekk så er faren stor for at det kan bli brann, sier branninspektør Frode Michaelsen i OBRE.

Målinger, som er foretatt, viser temperaturer på 120 grader oppe i ventilasjonshetta 1,5 meter over grillen. Avtrekk fra kjøkken skal ha en brannmotstand på 30 minutter, men dette er ikke beregnet for de høye temperaturene som ved- og kullfyring skaper. Filtrene som brukes i ventilasjonsanleggene er heller ikke beregnet for så høye temperaturer. Leverandører av ESP-filtre, som er elektrostatistiske filtre som renser luften for fett og lukt, anbefaler en maks temperatur på 70 grader. Ved to av brannene hadde i tillegg aluminiumshengslene til inspeksjonslukene i ESP-filtrene falt av på grunn av den høye temperaturen. Aluminium smelter ved 660 C, en temperatur som raskt oppnås ved brann i fettfylte ventilasjonskanaler. Da skjønner man raskt at brannmotstanden ikke har vært i nærheten av 30 minutter. UV-lys, som skal ha noe av samme funksjonen, spalter ikke fett ved temperaturer over 50 grader.   
Alle de tre brannene oppsto i eldre bygninger og ble oppdaget av folk på gata som så flammer eller røykutvikling fra ventilasjonshette på tak. Da hadde brannene satt seg godt i treverk rundt ventilasjonen og utgjorde en fare for brannspredning i bygningen. I den ene brannen på Grünerløkka var restauranten i første etasje i eldre bygård med leiligheter over.  Der var ventilasjonen ført ned i kjelleren og under gulvet før det kom opp i portrommet som er rømningsvei for beboerne i bygården. Flere steder manglet det isolasjon mellom ventilasjon og det gamle, tørre treverket i etasjeskillerne.

 

Mye uvitenhet

Et fellestrekk ved brannene i Oslo er at grillene er montert etter at alt annet var prosjektert.
    –    Det ser ut til at avtrekk fra grillene er montert helt til slutt. Mange er nok også usikre på om det er søknadspliktig å montere griller. Grillene er nok ikke søknadspliktige i seg selv, men avtrekket, enten det velges ventilasjon eller skorsteinsløsning er søknadspliktig, sier Michaelsen.
Slike griller finnes det trolig mange av i landet og Michaelsen mener det er viktig å få fokus på problemet.
    –    Det første vi må rette fokus på er bruken og riktig vedlikehold for det er feil bruk som sannsynligvis er den utløsende årsaken. Dernest må man se på løsningene og utførelsen fordi det gir forutsetninger for brannspredning. Man må undersøke om grillene er godkjent for kommersiell bruk i restauranter eller om de bare er godkjent for privat bruk. I tillegg må man etterspørre prosjekteringen av ventilasjonsanlegget og sjekke at det holder i minimum 30 minutter.
Grillene ser ut til å falle mellom to stoler i regelverket.
    –    Risikoen tilsier at grillen bør være tilknyttet en skorstein, men det er et problem i forhold til regelverkets definisjon av et ildsted. Når vi henvender oss til DSB så henviser de oss til DiBK. Problemet er at det er få godkjente systemer som ivaretar sikkerhet for griller og det er lite kunnskap i bransjen om dette. Derfor bruker mange vanlige ventilasjonsløsninger som ikke holder for disse typene griller, sier Michaelsen.

 

 

Kartlegger griller

OBRE har hatt møte med forsikringsbransjen som har lagd en sikkerhetsinstruks for alle kokesoner på restaurantkjøkken, inkludert griller. Den anbefaler slokkeanlegg ved koke- og stekeanlegg med dyser som kjøler gassene og stikkflammene som vil oppstå.
I sitt prosjekt vil OBRE kartlegge griller i byen som har ved- eller kullfyring. Det anslås å være minst 40 av dem. De vil se på hvordan grillene er bygd, ventilasjonsløsningene og kontakte leverandørene av dem.
    –    Vi vil se på de organisatoriske tiltakene i forhold til fyring og rens og vedlikehold av kanalene. V har sett eksempler på kanaler som inneholdt 40-60 kilo fett og da kan man få en veldig rask brannspredning hvis det antennes av en stikkflamme.  Dessuten ser det ut til at de ansatte på restaurantene ikke vet hvor mye kull de skal legge på grillen, sier Michaelsen. Dette er enkle brukerfeil som kan påvirke varmeutvikling, røykproduksjon og mengden gnister i betydelig grad.

 

Publisert: 20-02-2017

COMMENTS