Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging

Den nye forskriften om brannforebygging gir et mulighetsrom – nå er det opp til brannvesenet å bruke det. De kjenner risikoene i kommunene og er de beste til å finne gode tiltak. Det er budskapet fra herrene Blakseth, Dilling og Haugrud i forebyggende enhet i DSB.

Forskrift om brannforebygging trådte i kraft 1. januar 2016. Sentralt i den nye forskriften er kravet til kommunene om kartlegging av sannsynligheten for brann, herunder kartlegging av utsatte grupper som har særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann samt branner med fare for mange omkomne. Kommunen skal fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Kommunen skal videre gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann.

I byggverk hvor fyringsanlegget blir brukt til oppvarming skal røykkanalene feies og gjennomføres tilsyn med hele fyringsanlegget ved behov. I tillegg skal det etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget, gjennomføres tilsyn for å avdekke eventuelle skader.

De faste frekvensene for tilsyn er erstattet med risikobasert tilsyn som skal gjennomføres og prioriteres på bakgrunn av:
a)    risikoen for tap av liv og helse
b)    risikoen for tap av materielle og kulturhistoriske verdier
c)    risikoen for samfunnsmessige konsekvenser
d)    risikoen for brudd på forebyggende plikter
e)    effekten av tilsyn sammenlignet med andre brannforebyggende tiltak

DSB gjennomfører i vår og i sommer seminarer rundt i landet for å informere om endringene i forskriften og avklare spørsmål. Hva er brann-Norge opptatt av og hvordan kan brannvesenet bruke forskriften? Brannmannen spør Lars Haugrud, Jan Tore Dilling og Anders Leonhard Blakseth i forebyggende enhet i DSB.

    •    Mange av de gamle problemstillingene blir igjen aktuelle da vi registrerer mange spørsmål om for eksempel hvordan tilsyn skal utføres. Vi mener at tilsyn ikke lenger er det eneste riktige virkemiddelet, men når man først har bestemt seg for dette, må tilsynet og myndighetsutøvelsen følges opp langt bedre enn tidligere. Forskriften krever også mer kompetanse enn tidligere, sier Anders L. Blakseth som er leder av enhet for forebygging i avdeling for brann og redning i DSB.

Mange andre spørsmål dreier seg om hvordan man skal analysere sannsynligheten for brann og risikoen for utsatte grupper, samt hvilke tiltak man bør sette inn.

    •    Dette er nok det området det knytter seg størst usikkerhet til. Her handler mye om samarbeid med andre aktører som for eksempel helsevesenet. Man må ha en felles forståelse av utfordringene for å finne de riktige tiltakene. I de kommunene hvor helsevesenet deltar i det brannforebyggende arbeidet er tilbakemeldingene at de er godt fornøyd med samarbeidet, sier Dilling.

Vurdering av tilsynsfrekvens

Tidligere ble tilsyn gjennomført basert på faste frekvenser. Hvilke utfordringer ligger i å risikobasere tilsynene?

    •    Med krav til en fast frekvens ble det tidligere  gjennomført mange unødvendige tilsyn på objekter som allerede hadde gode rutiner og god brannsikkerhet. Nå ønsker vi at kommunene skal vurdere nødvendigheten av virkemidlene bedre. Det krever en målrettet innsats gjennom hele året. Det er ingen krav til analyse, men vi ønsker at man vurderer hvilken risiko objektet utgjør og dette er kunnskap brannvesenet allerede har. Virkemidlene kan være ulikt fra informasjonstiltak til tekniske tiltak ut fra den gevinst man oppnår med de enkelte tiltak. Det kan for eksempel være større gevinst i å drive informasjonstiltak mot ungdomsgrupper enn tekniske tiltak hvis problemet er skolebranner, sier Haugrud.

Tilbakemeldingene på seminarene har vært at forskriften er godt mottatt og at dette har brannvesenet ventet på.

    •    Forskriften åpner for mange nye muligheter. Brannvesenet er de som er ekspertene og de må i større grad tørre å stole på egen kunnskap og ferdigheter i det forebyggende arbeidet. Det viktige er å se ting i sammenheng og jobbe tverrfaglig. Nøkkelen er ulik faglig bakgrunn. Vi tror forskriften vil bidra til å løfte blikket og se nye muligheter. Det har vi allerede erfart under workshoper på seminarene at deltagerne kommer opp med nye kreative løsninger. Når brannvesenet nå prøver ut nye ideer forventer vi et bedre og mer treffsikkert forebyggende arbeid.
    •    Å jobbe etter den nye forskriften kan oppsummeres i tre spørsmål. Hva er problemet? Hvordan skal vi løse det? Og hvem skal hjelpe brannvesenet med å løse problemet, sier Blakseth.

Evalueringsplikten

I fjor ble plikten til evalueringer innført i brann- og eksplosjonsvernloven. I § 9 om etablering og drift av brannvesen heter det:
Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Kommunen skal evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet.

Mange stiller seg spørsmål til hva som skal evalueres og hvordan det skal evalueres?

    •    Hovedhensikten med evalueringsplikten er å skape en kulturendring i brannvesenet. Man skal kort sagt analysere forbedringspunkter ved hendelser, lære av dem og se om man kan gjøre ting annerledes i fremtida, sier Blakseth.

Han poengterer at det ikke er intensjonen at man skal lage store rapporter.

    •    Vi ønsker raske og enkle prosesser hvor fokuset er på hva som skal endres, hvem som skal endre på det og en plan for gjennomføring. Utgangspunktet er hvor det har brent, hvilke tiltak som mangler og hvem som skal gjøre det. Hvor stor brannen var er ikke utslagsgivende for evalueringen – brannvesenet skal evaluere de brannene man kan lære noe av. Da tror vi at brannvesenet vil se at man kan oppnå mye med enkle tiltak, avslutter Blakseth.

På DSB sin hjemmeside vil man finne spørsmål og svar på mange av de vanligste spørsmålene til forskriften.

 

Publisert: 12-09-2016

COMMENTS