Praktisk opplæring av flyktninger – bedre effekt?

Praktisk opplæring av flyktninger – bedre effekt?

Brannvesenet Midt IKS startet i 2016 et praktisk opplegg for brannvernopplæring av flyktninger. Gjennom flere år har brannvesenet besøkt blant annet voksenopplæringen i Steinkjer for å fortelle om brannvern hjemme. For mange var dette et ukjent tema som vekket liten interesse. Så har praktisk opplæring en større effekt?
 

Gjennom flere år med teoretisk brannvernopplæring, blant annet til voksenopplæringen, var det lite engasjement blant deltakerne. Under undervisningene var det bare en svært liten andel som stilte spørsmål eller viste forståelse og interesse for temaet.

Ulike filtre = ulik forståelse

Det at vi har ulike filtre, altså ulike verdier, overbevisninger, erfaringer osv. gjør at vi tolker den informasjonen vi får ulikt. Derfor må kommunikasjonen tilpasses den enkelte målgruppe.
Vår målgruppe har liten til ingen relasjon med det vi assosierer med brannforebygging. Sikre rømningsveier, brannvarsling, slokkeutstyr og hjelp fra rett nødetat er ingen selvfølge. Det er viktig å være bevisst på at brannvesenet ikke er en nøytral instans i alle land. I noen deler av verden er brannvesenet er naturlig del av militæret. I tillegg er flere steder uten brannberedskap og brannsikkerhet er derfor ikke et tema. Hovedoppgaven blir å formidle hvorfor og hvordan vi tar vare på sikkerheten vår.
Det har vist seg at det ikke er tilstrekkelig å stå med røykvarsleren i hånden i et klasserom. Vi tar sikkerhetstiltakene ut av hjemmet og inn i klasserommet. Relasjonen til sikkerhetstiltakene minskes enda mer. Derfor inviteres målgruppen til brannstasjonen og inn i en leilighet.

Gjennomføring

Før runden gjennom brannstasjonen/leiligheten begynner, opplyser man alle at det kan forekomme pipelyder. Hvis det er kjent at noen reagerer på høye lyder, er det viktig å informere hvorfor det utløses lyd og når den blir utløst. Samme informasjon gjelder når man tar i bruk røykmaskin.
I dette prosjektet, er praktisk erfaring et viktig element. Ved siden av en introduksjon i brannstasjonen, vil målgruppen gå inn i en leilighet for å identifisere brannfarer/kilder.
Å kunne identifisere brannkilde på egen hånd er essensielt for å kunne forebygge brann i hjemmet.
Noen av brannkildene kan være:
    •    tildekking og tørking av klær på varmeovner (spesielt oljeovner), lamper og panelovner
    •    Tørrkoking
    •    Elektriske apparater
    •    Lagring av utstyr på varmeplater
    •    Barnerom: Brannfare i forbindelse med klær over lys og barn som kan gjemme sine leksaker inn i lamper. Den største faren jeg vet om er barn som trekker i ledningen og får lampen over seg eller ned i sengen.
    •    Mobiltelefoner i sengen/lading på natten
    •    Overstadig bruk av skjøteledninger
I fellesskap søker gruppen etter feilkilder i leiligheten og viser hvordan det skulle ha vært.

Varsling

Leiligheten er utstyrt med røykvarslere i hvert soverom, gangen og i oppholdsrom. Noen av disse er sammenkoblet og en røykvarsler er tom for batteri. Det forklares og vises plassering, sammenkobling, vedlikehold og meningen med røykvarsleren. Det er viktig å forklare tidsaspektet i forbindelse med brann og rømning.

Slokkeutstyr/metoder

Uten å gjøre en større fordyping i brannteori, introduseres gruppen for branntrekanten. Dette er grunnleggende viktig for å forstå de ulike slokkemiddelene.
Mange er allerede kjent med pulverapparatet, men ukjent med andre slokkemetoder. De introduseres, utover slokkeapparatet, for slokketeppe og slokkespray.
I visse kulturer er fritering en stor del av matlagningen. Dette kan føre til økt antall oljebranner og derfor vises det også til slokking med lokk.

Rutiner ved brann:

Før runden gjennom leiligheten avsluttes, fyller vi et rom med teaterrøyk. Mange flyktninger blir bosatt i blokk hvor det kan være essensielt å lukke døren til en røykfylt leilighet for å sikre rømningsveien for andre. Derfor vises det både evt. slokketekniker og andre sikringstiltak, for eksempel å stenge leilighetsdøren.
Før gruppen forlater leiligheten gjennomgås nødnummeret til brannvesenet nok en gang.

Utfordringer
Ved flerkulturelle bakgrunner og ulike språk oppstår det naturlige utfordringer. 
Språk
Ved undervisning av asylsøkere og flyktninger, har vi gode erfaringer med å jobbe med tolketjenesten. Det gir alle muligheten å stille spørsmål i forbindelse med opplegget.
 

Kulturelle høytider

Kulturelle høytider må delvis tas med i betraktningen. Det har vist seg at ramadan er en ugunstig tid å gjennomføre opplæringen på. Deltakere er svært ukonsentrert og utslitt av fastingen, som fører til at læringseffekten blir svært liten.
 

Psykiske lidelser/traumer

En større del av deltakere har gjennomgått en svært krevende reise til Norge. Dette må tas hensyn til hvis man ønsker å vise filmer eller bruker høye lyder.
Trauma kan utløses blant annet gjennom lukt, lys, berøring og syn. Det er viktig å lede deltakere gjennom hele prosessen og forberede de på hva som skal skje den dagen.
 

Forskjellige individer

Det er viktig at gruppene ikke er for store, da det er naturlig at noen individer ikke følger med på opplegget. Der kan man eventuelt
 komplettere opplegget med filmer av romsbranner, men filmene skal ikke være for dramatiske.

Oppfølging

For å kunne kvalitetssikre prosjektets fremgang og effektivitet, bør det gjennomføres en oppfølging etter ca. 3 måneder. Det er viktig at deltakerne får muligheten til å bearbeide informasjonen de har mottatt. Etter tre måneder kan en se hvilke inntrykk som har vært sterkest og om deltakeren har tatt med seg sine erfaringer inn i hverdagslivet. Oppfølgingen bør gjøres med den personen som var ansvarlig for den respektive besøksgruppen.

Eventuelle samarbeidspartnere

Det er viktig å finne rette samarbeidspartnere. Eksempel på dette er flyktningetjenesten, voksenopplæring, Røde Kors eller private aktører som driver asylmottak eller liknende institusjoner.

___________________________________________________________________________
Fakta om Brannvesenet Midt IKS:
Selskapet ble etablert 1.januar 2006

Eierkommuner:
    •    Steinkjer
    •    Snåsa
    •    Lierne
    •    Røyrvik
    •    Verran
    •    Osen kommune i Sør-Trøndelag fylke
    •    Inderøy
    •    Namdalseid 
Ansatte:     155 ansatte
8 Stasjoner og 3 depot
Hovedkontor i Steinkjer
38.000 innbyggere

 

Publisert: 01-02-2017

COMMENTS