STORBRANN I OMSORGSBOLIG FORHINDRET

STORBRANN I OMSORGSBOLIG FORHINDRET

Brannen i omsorgsboligene på Høvik i Bærum kunne utviklet seg til en storbrann. Asker og Bærum brann og redning utnyttet brannskillene som fungerte godt. Resultatet ble etter forholdene små skader.

Tekst: Thor Kr. Adolfsen

 

Halv åtte søndag morgen 25. april 2021 gikk alarmen hos Asker og Bærum brann og redning. Det ble meldt om bygningsbrann i omsorgsboliger på Ramstadsletta i Bærum.

Anders Martinsen var innsatsleder brann under hendelsen. Ved første øyekast så det ut til å bli en storbrann. Det ble det imidlertid ikke. Et svært godt samspill mellom brannskiller som forebyggende tiltak, en effektiv innsats og en vellykket taktikk, resulterte i begrensede skader.

 

Etter det «Brannmannen» erfarer er brannen påsatt og en person er varetektsfengslet.

 

«Brannmannen» har stilt noen spørsmål til Anders Martinsen:

 

Hvordan så det ut da dere kom fram?

  • Fra vi ble varslet til vi var fremme, tok det kun seks minutter. Da vi kom fram var det full fyr ut av vinduet i leiligheten i første etasje. Det var god fyr i vinduet til leiligheten over som sto åpent og det var spredning til takkonstruksjonen via åpen raftekasse.

 

Hva tenkte du da du så bygget?

  • Det var et stort bygg i tre i to etasjer med 15 leiligheter. Jeg tenkte at det var stor fare for at hele taket skulle ta fyr. Da hadde det blitt svært store skader.

 

Hvilke umiddelbare tiltak ble satt i verk?

  • Vi gikk på med utvendig slokking inn i de to leilighetene som sto i brann. Vi hadde fokus på å slokke brannen i leilighetene og hindre at brannen spredte seg til takkonstruksjonen. Samtidig gikk vi også inn med røykdykkere i begge etasjer. Da det var utluft i begge leiligheter var det relativt enkelt å slokke og avsøke disse.

 

Hvilke arbeidsoperasjoner ble satt i gang etter at brannen ble slått ned?

  • Da brannen var slått ned, gikk vi på med kjøling med skjærslokker. Dette gjorde vi fra innsiden. Fra utsiden kunne vi se av røykspredningen at det trolig var et brannskille midt på bygget. Vi sendte mannskaper på taket som boret gjennom taket med slokkespiker og på den måten forsterket brannskillet. Vi ventet med hulltaking i taket til vi kunne se av røykutviklingen at brannen var dempet eller slokket. Røykdykkere ble sendt på loftet via en innvendig loftsluke. De laget hull i gavlen for å ventilere ut røyken. Brannen var så godt som slokket. Det var bare kontroll og litt etterslokking for røykdykkerne.

 

Hvordan synes du innsatsen var?

  • Mannskapene gjorde en svært god innsats. Jeg fryktet en storbrann med brann i hele takkonstruksjonen. Da vi kom fram var det full brann i to leiligheter. Vi greide å slokke brannen og begrense brannspredningen. Dette skyldtes god innsats fra mannskapene, brannskiller som fungerte og en vellykket taktikk med skjærslokker og slokkespiker. Grunnet godt fokus på restverdiredning med bl.a. lukkede dører, begrenset skaden seg til de to leilighetene og taket over. Røyk- og vannskader i andre deler av bygget ble etter forholdene minimale.

 

Hvordan ble skadestedet organisert?

  • Det blir alltid litt kaotisk i startfasen ved en slik brann. Det var uavklart om alle er ute av bygget, samtidig ønsker man å stoppe brannutviklingen. Relativt raskt fikk vi satt skadestedet. Slokkearbeidet delte vi inn i tre sektorer. I tillegg hadde vi en god logistikk og forpleining i sektor 6.

 

Slik så det ut da brannvesenet kom til stedet. Vinduene med flammer og vindu med røyk tilhører samme leilighet (foto: Asker og Bærum brann og redning).

Brannen spredte seg fra vindu og til taket via åpne raftekasser (foto: Asker og Bærum brann og redning).

 

Bildet viser brannskillet som fungerte godt. Det var god tetting opp under tak. Ståldøren er åpnet av brannvesenet (foto: Asker og Bærum brann og redning).

 

 

 

Brannen er slokket. Skadene begrenset seg til deler av taket og to leiligheter (foto: Thor Kr. Adolfsen).

 

 

 

STENDI HADDE ANSVARET FOR Å DRIFTE OMSORGSBOLIGENE

 

Stendi drifter omsorgsboligene på Høvik i Bærum. De hevder at en ROS-analyse ga god nok brannsikkerhet ved en kombinasjon av brannalarm og slokkeutstyr i bygget, opplæring, rutiner og øvelser.

 

Stendi er Norges største private aktør innen omsorg. Firmaet driver bl.a. et omsorgssenter på Høvik i Bærum. Det er kommuner som kjøper disse tjenestene av Stendi.

 

I forbindelse med brannen i omsorgsboligene på Høvik i Bærum kommune har «Brannmannen» stilt en del spørsmål til Halvor Onarheim som er Regionleder Omsorgstjenester i Stendi.

 

Hvilket år er bygget oppført?

  • Boligene er oppført på slutten av 50-tallet, og rehabilitert i 1999. Stendi eier ikke boligene, men leier den. Selskapet som eier eiendommen heter Omsorgsbolig 3 AS og er eid av Velfra AS.

 

Hvor mange leiligheter eller enkeltrom er det i huset? Kan du fortelle litt om hvordan dette driftes?

  • Boligene inneholder ni brukerleiligheter, en personalleilighet og ett kontor.  Alle leilighetene har eget bad og kjøkken. Boligen har også felles kjøkken og TV-stue. Alle leilighetene er egne brannceller. 

 

Hvordan driftes boligene?

  • Stendi driver et bo- og omsorgstilbud i boligene på oppdrag fra det kommuner til personer med såkalt ROP-lidelser, som er kombinasjon av ruslidelse og psykisk sykdom.  Dvs. at vi ikke driver et behandlingstilbud. Stendi har drevet boligen på vegne av det kommuner i mange år, uten såpass alvorlige hendelser som denne.

 

Hvor mange er på vakt på dagtid og nattestid?

  • Bemanningen varierer ut fra hvor mange beboere boligen har, men er stort sett 4-5 personal på dag og kveld. Det er alltid en våken og en hvilende nattevakt.

 

Hvor mange beboere bodde der?

  • Åtte beboere bodde i boligen. Da det begynte å brenne var tre av dem ikke på boligen, men ble raskt gjort rede for. Fem ble evakuert.  

 

Hvordan ble brannen varslet?

  • Beboeren selv varslet personalet om brannen, og personalet varslet brannvesenet umiddelbart. Dermed gikk det kort tid fra brannen ble oppdaget til brannvesenet kom til stedet. Dette bidro til at personalet raskt fikk evakuert alle ut av boligen, og trolig til at brannvesenet raskt kunne få kontroll og forhindret større skade på bygning.

 

Hvordan blir beboerne ivaretatt?

 

  • Beboerne ble midlertidig innlosjert på hotell, mens vi jobber med å finne ny bolig. Bedriftshelsetjenesten er koblet på og ansatte fikk debrief med ekstern fagperson samme kveld som brannen oppsto. Beboerne får kontinuerlig og tett oppfølging og tilbud om samtaler og samvær for å bearbeide hendelsen.  Beboernes behandlere og hjelpeapparat vil kontaktes løpende for å undersøke om de kan bistå med samtale med beboerne.  I tiden fremover vil fokuset være på å ivareta alle som ble utsatt for brannen og å opprettholde drift av omsorgstjenester til beboerne.  Parallelt arbeides det aktivt med å finne et egnet sted for opphold og drift av omsorgstjenestene i tiden fremover i påvente av restaurering og tilbakeflytting til Høvik.

 

Når det gjelder brannsikkerhet, er det direktør Fag Line Remfeldt i Stendi som svarer «Brannmannen».

 

Hvordan er opplæringen av personalet? Er dette beskrevet i anbudet mm?

 

  • Stendi og alle som yter omsorgstjenester på vegne av det offentlige er pålagt av oppdragsgiverne å ha god brannsikkerhet. Stendi har et eget kvalitetssystem der det inngår en tydelig branninstruks. Hver avdeling eller bolig har en egen brannvernansvarlig som sørger for at det gjennomføres en brannøvelse for alle beboere og alt personell en gang i halvåret. Dette dokumenteres i et eget skjema for gjennomført brannøvelse som ligger i vårt dokumenthåndteringssystem Centuri.  Brannvernansvarlig gir opplæring og omvisning til nye beboere og personal. For personell dokumenteres dette i eget skjema i Centuri.

 

  • Vi anbefaler også at brannopplæring for beboere bør være et punkt i husordensreglene. Vi har tilgjengelig i Centuri et standardoppsett på husordensregler der det inngår som eget punkt at beboere skal gis opplæring i boligens brannrutine og vises rømningsveier.

 

  • Brannvernvansvarlig deltar også på vernerunder, og rapporterer eventuelle avvik fortløpende i avvikshåndteringssystemet i Centuri.

 

  • Stendi gjennomfører også to egenkontroller i året. Der stilles konkrete spørsmål knyttet til systematisk arbeid med brannvern, opplæring og øvelser. Det er avdelingsleder som fyller ut Egenkontrollen.

 

Etter HMS-lovgivningen skal det foreligge en risikoanalyse med hensyn på brann for omsorgsboligene. For denne typen virksomhet vil det ofte være naturlig å sprinkle hele bygget. Hvilke vurderinger ligger til grunn for at det ikke er gjort her?

 

  • Vi gjør ROS-analyser på våre boliger. Dette er en omsorgsbolig, og brukers hjem. Det må ikke forveksles med «institusjon» der det er påkrevd med sprinkling. Brannvern er ivaretatt gjennom alarm og slukningsutstyr, opplæring, rutiner og øvelser mm. som beskrevet tidligere. I tillegg er det som også beskrevet at det alltid skal være en våken og en hvilende nattevakt og 4-5 personal i bemanning på dag og kveld.

 

 

COMMENTS