Asker og Bærum blir ett brannvesen

Asker og Bærum blir ett brannvesen

Brannvesenet i Asker og i Bærum blir fra 1. januar 1999 ett felles brannvesen. Arbeidet med ett felles brannvesen for de to kommuner startet opp i januar 1997 etter initiativ fra rådmann i Asker kommune. De nødvendige politiske vedtak er nå fattet for ett interkommunalt brannvesen som vil bli Norges tredje største brannvesen.

Allerede tilbake i 1988 ble det satt fram forslag om ulike samarbeidsmodeller mellom de to brannvesen. En arbeidsgruppe utredet den gang løsningene og Bærums representanter tilrådde at det ble etablert et felles interkommunalt brannvesen. Askers representanter var uenige i dette blant annet med begrunnelse i at vaktsentralen i Asker ville bli nedlagt. DBE anbefalte sterkt at det ble jobbet videre med å få til et felles interkommunalt brannvesen.

To hovedalternativer

Lite skjedde etter dette før Askers rådmann i desember 1996 tok initiativet til et møte for å diskutere samarbeidsformer mellom de to brannvesen. Møtet resulterte i at det ble nedsatt en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene. Gruppene hadde bred deltagelse med representanter fra administrasjonene, ledelsen i de to brannvesen og tillitsvalgte.

Mål for arbeidet var: «Finne fram til en løsning som gir størst mulig besparelse/effektivisering med tilfredsstillende kvalitet». I mandatet for prosjektet fremgår det at de tre brannstasjoner skal opprettholdes, ved en interkommunal løsning forutsettes jevnbyrdighet, harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår og en forutsetning om at ingen skal behøve å slutte i brannvesenet som følge av prosjektet. To hovedalternativer for vurderingene ble fastsatt, enten et felles brannvesen eller et utvidet samarbeid. Effektiviseringsmulighetene anså man ville ligge i felles vaktsentral, felles beredskapsopplegg, felles ledelse, vaktlagets størrelse ved høyere innbyggertall og redusert innkalling av ekstramannskaper i Asker ved utrykning.

For dyrt uten sammenslåing

Asker brannvesen har i dag 38 ansatte og en vaktstyrke på sju mann inklusive vaktsentral, som dekker en befolkning på 46.227. Bærum brannvesen har 83 ansatte og en vaktstyrke på tolv mann som dekker en befolkning på 98.378. Begge kommuner vil i løpet av de første årene ha økt sine innbyggertall slik at de vil komme opp i nye dimensjoneringsgrenser for beredskapen, noe som ville koste tolv millioner kroner mer hvis de skulle fastsette brannordninger for hver kommune. Når det gjelder disse økte kostnadene har Asker brannvesen ikke vært enige, fordi de mente at ved å fortsatt ha to kommunale brannvesen, men bli regnet som et felles tettsted, ville man kunne ha den samme bemanningen uavhengig av om man er ett eller to brannvesen. Den interkommunale løsningen man nå har valgt vil bety at man bygger opp beredskapen og det forebyggende arbeid mens man samtidig får en besparelse i forhold til om man hadde beholdt de to brannvesen med hver sine brannordninger.

Politisk enighet

I oktober i fjor fattet kommunestyrene i Asker og Bærum vedtak om en sammenslåing av de to kommuners brannvesen. Fra Askers side ble det satt som en forutsetning at felles 110-sentral og ledelse skulle legges til Asker brannstasjon. En bredt sammensatt prosjektgruppe har på denne bakgrunn vurdert de overordnede forhold som bør avklares før en går videre i sammenslåingsprosessen. Gruppen har utarbeidet utkast til avtale mellom de to kommuner om et felles brannvesen og vedtekter, og klarte å jobbe seg fram til full enighet om den anbefalte organisasjonsmodellen. Kommunestyrene har akseptert dette, noe som betyr at fra 1. januar 1999 opphører nåværende Asker brannvesen og Bærum brannvesen for å bli erstattet av Asker og Bærum brannvesen (ABBV).

ABBV vil bli organisert som et interkommunalt brannvesen med eget styre. Styret vil ha lik representasjon fra begge kommuner og de ansatte vil ha to representanter. Styret vedtar selv og disponerer ABBVs budsjett innenfor rammer satt av de to kommunestyrer. De ansatte i Asker og Bærum brannvesen overføres til ABBV som blir arbeidsgiver. Kommunene har solidarisk ansvar ved eventuelle innskrenkninger eller ved oppløsning av ABBV.
Det har blitt foretatt en vurdering av verdien av kjøretøyer, utstyr m.v. som overføres til ABBV. Bygningsmassen foreslås beholdt av kommunene og leid ut til ABBV. Kostnadene forbundet med selve sammenslåingsprosessen foreslås fordelt likt på hver kommune.

Driftskostnadene i ABBV foreslås fordelt på kommunene etter folketallet. Bærum brannvesen har i dag en større inntektsbringende virksomhet, først og fremst fra alarmtjenester, enn Asker brannvesen. I ABBV forutsettes det at den inntektsbringende virksomhet etter hvert vil gå i balanse ved at man i Asker vil øke sine inntekter.
Brannstasjonen i Asker må bygges ut for å få plass til 110-sentral samt kontorplass til ledelsen. Dette arbeidet skal kostes av Asker kommune.

Ny brannordning for de to kommuner er utsatt til 1 . januar 1999 i påvente et felles brannvesen. Fase to i arbeidet med sammenslåing er i gang og nå skal alle detaljene på plass. Et stort antall arbeidsgrupper skal nedsettes for å finne løsninger for alle deler av brannvesenet. Det er lagt stor vekt på bred deltagelse i dette arbeidet hvor både øverste ledelse, tillitsvalgte og brannmestere deltar.

God prosess

Brannsjef Ronny Røren i Bærum brannvesen sier seg godt fornøyd med prosessen selv om det fortsatt er mange uløste oppgaver. Røren poengterer sterkt verdien av åpen og ærlig informasjon og deltagelse fra alle ledd i organisasjonen. En av de ting som man har vært veldig oppmerksom på, er problematikken rundt ansettelsesforhold. Det har vært en meget viktig sak å fastlegge arbeidsgiveransvaret slik at man unngår fremtidige problemer slik som man har sett i Miljøtransportsaken i Oslo. For å få en best mulig organisasjon, er det også viktig å skape en felles kultur og miljø. Derfor har man blant annet lagt inn prinsippet om lønnsharmonisering, sier Røren. l dag tjener brannmannskapene i Asker noe mer enn sine kollegaer i Bærum først og fremst på grunn av ekstravakter og overtid.

Røren ser et bedre fagmiljø som den fremste gevinsten for samarbeidet. Målsetningen om et bedre og billigere brannvesen med en mer effektiv ressursutnyttelse, ser ut til å kunne oppfylles. Arbeidet videre ut året vil vise hvordan den fremtidige organisasjon vil se ut. Tillitsvalgt Are Olimb fra Asker brannvesen sier i en kommentar at de tillitsvalgte også er fornøyd med prosessen med tanke på at de ansatte hele tiden har vært trukket med. Det viktigste vi gjorde, sier Olimb, var å trekke Norsk Kommuneforbund ved jurist Ingvar Hagen inn i sluttprosessen, da vi skulle bli enige om avtale og vedtekter. Hagen har vært en meget viktig person å ha i ryggen under disse forhandlingene. Jeg vil påstå at den avtalen vi sitter med i dag, er meget bra for de ansatte med tanke på arbeidsgiveransvar, lik lønn og styreform for det nye brannvesenet hvor to ansatte er representert i Styret.
Det er selvfølgelig mye arbeid som må gjøres videre, men vi har fått en veldig god plattform i den nye avtalen og vedtektene som gjør at rammene allerede ligger der, sier Are Olimb. «Brannmannen» vil senere i år komme tilbake med en artikkel om det nye Asker og Bærum brannvesen.

 

Publisert: 08-05-1998

COMMENTS