Kongsvinger brannvesen

Kongsvinger brannvesen

Kongsvinger by vokste fram av leiren av håndverkere, handels- menn og markententere som slo seg ned på stedet i forbindelse med byggingen av Kongsvinger Festning, som ble anlagt 1681.

Festningen ble bygget med tanke på et mulig angrep fra Sverige. Dette uteble og festningen ble derfor nedlagt i 1823. Med sitt tenalverk av uregelmessig stjerneform, 16 batterier og mye fin gammel bebyggelse, blant annet kommandantboligen og kasernen fra 1702, er festningen absolutt verdt et besøk. Ellers er det fortsatt en viss militær aktivitet på festningen, nemlig utdanning av HV- sersjanter. Tross de tidligere tiders, til dels vekslende forhold landene i mellom, har det dog alltid eksistert et allsidig og livlig samkvem mellom svensker og nordmenn i disse traktene. Dette har videre ført til at man i dag oppfatter Arvika- og Kongsvinger-regionen i dagligtale ArKo-regionen, som noe for seg selv, blir «Brannmannen»s utsendte fortalt av brannmester og leder for beredskapen ved Kongsvinger brannvesen, Bjørn Nilsen.

Grenseløst samarbeid

Med bakgrunn i en tidligere bistands- avtale for Arko-regionen ble det i 1994 etablert en ny «Arko-avtale» mellom kommunene Eda, Torsby og Arvika på svensk side og Eidskog, Grue, Asnes og Kongsvinger på norsk side, hvor man forplikter seg til gjensidig samarbeid for å hindre og bekjempe skader på eiendom og miljø. Etter som avtalen også gjelder redningsaksjoner ved ulykker, branner med videre, inkluderes kommunenes respektive brannvesen i samarbeidet, forteller Nilsen.
Foreløpig har det ikke vært større hendelser, verken på svensk eller norsk side som har utløst behov for bistand, bortsett fra at vi ved noen få anledninger har fått svensk assistanse ved skog- brann på.
Avtalen, som for øvrig samsvarer med den nordiske avtalen fra 1989 om bistand over landegrensene, presiserer en rekke viktige forhold, eksempelvis bruk av ressurser og møter og ikke minst, økonomiske forhold. Felles øvelser inngår også i avtalen, dette har blant annet resultert i at korpsene på norsk side fikk anledning til å delta i den store EU-øvelsen, «Exercise Europe 1996» som ble arrangert i Vårmland.

Flere samarbeidspartnere

Utover Arko-avtalen fungerer det et godt samarbeid mellom kommunene i Nedre Glåmdalsregionen. Disse går hovedsakelig på bistand ved skogbranner, etter som det i regionen er betydelige skogområder, eksempelvis er det i Kongsvinger kommune hele 799 kvadratkilometer skog av i alt 1032 kvadratkilometer. Tilsvarende forholdstall gjelder for de øvrige kommunene. Følgelig er det nødvendig med ytterligere samarbeidspartnere ved skogbrann. Derfor er det også inngått samarbeid med skogmyndighetene og skogeierlaget, opplyser Bjørn Nilsen.

Dette har resultert i at det i Kongsvinger er blitt organisert en skogbrannreserve på til sammen 50 mannskaper. Alarmeringen av disse skjer fra brannstasjonen i Kongsvinger. Utover dette er det søkt samarbeide med Sivilforsvaret og vi har opprettet kontakt til Forsvaret og HV 04. Videre har vi oppnådd et positivt samarbeid med Sivilforsvarets fredsgrupper (FIG) i Kongsvinger og Grue. FiGene er en betydelig ressurs, ikke bare ved skogbrann, men også ved større hendelser som krever innsats over tid, sier Nilsen. Og, føyer han til, avtaler om skogbrannovervåkning med flyklubbene i Hedmark ved fare for skogbrann er også på plass.

Det er døgnkontinuerlig vakt med to mann på brannstasjonen i Kongsvinger. Dette innebærer at man til en hver tid kan rykke ut direkte til skadestedet med det bilmateriellet det er mest behov for, opplyser Nilsen. I tillegg møter det tre deltidsmannskaper direkte på skadestedet. På dagtid inngår også leder for beredskap i utrykningen, og om nødvendig kan to mann fra forebyggende avdeling møte direkte på skadestedet etter persønsøkeroppkall. Hovedstasjonen er i tillegg oppsatt med 25 deltidsmannskaper og ved bistasjonene i Austmarka og i Brandval, er det 12 deltidsmannskaper i hver. Disse mannskapene vil ved en brann i Kongsvinger sentrum inngå som reservestyrke, forteller Nilsen. Utover dette kan vi også få hjelp av FIG-gruppen i Kongsvinger.

Alarmsentral brann

Fagsentral for brann i Hedmark er nå etablert i Elverum brannstasjon og alle meldinger på 110-telefonen blir nå mottatt der og formidlet hit til Kongsvinger, opplyser Nilsen. Alarmering og utkalling av deltidsmannskaper, overordnet vakt og brannsjef skjer også fra sentralen i Elverum. Dermed er DBEs krav til kommunikasjon mellom Kongsvinger og sentralen i Elverum opprettet. Imidlertid beklager vi at det ikke var mulig å opprettholde lokal 110-sentral i Kongsvinger, særlig med tanke på viktigheten om lokalkjennskap hos operatørene, mener han.

Risikoobjekter

Utover en del blokkbebyggelse med manglende godkjente rømningsveier vil jeg nevne langelandshjemmet sykehjem. Heldigvis er det forholdsvis kort avstand fra brannstasjonen til sykehjemmet. Vi vet også at opplæringen av personellet er godt ivaretatt, forteller Bjørn Nilsen. likevel vil en brannmelding herfra kreve innkalling av samtlige brannmannskaper umiddelbart og førsteinnsatsen må nødvendigvis konsentreres om å redde pasienter til sikkerhet. Brannslokking vil derfor komme i neste rekke.
Dynoplast, som blant annet produserer plastemballasje og er en forholdsvis stor bedrift med 130 ansatte kan også nevnes. Brann i denne virksomheten vil være av topp vanskelighetsgrad og vil sikkert kreve alle ressurser vårt brannvesen rår over.
Brandval Sag representerer også en betydelig utfordring ved brann, mener Bjørn Nilsen. Her er det snakk om atskillige mengder trelast over et større område. Imidlertid mener vi at ytterligere forebyggende tiltak kan redusere risikoen for brann ved denne bedriften. Vi arbeider derfor aktivt for å fremme disse. l denne sammenheng dreier det seg eksempelvis om å bygge ut det eksisterende sprinkleranlegget samt å bedre tilgangen på slokkevann.

Forebyggende avdeling

Avdelingen skal være bemannet med to ansatte i heltids stilling, (leder 0,85 årsverk og 0,15 årsverk som utøvende, pluss ett helt årsverk til brannmester fore- byggende). Videre vil feiermesteren benytte 25 prosent av sin arbeidstid til forebyggende arbeide og i tillegg vil leder for beredskap og brannsjefen tids- begrenset delta som brannsynspersonell.
Per dags dato mangler det leder ved forebyggende avdeling. Når denne stillingen blir besatt vil avdelingen være bemannet i henhold til krav i forskrift. I Kongsvinger er det 117 brannsynsobjekter. For øvrig drives det aktivt med brannvernopplæring i helseinstitusjoner, bedrifter med videre. Årlig deltar 1000 – 1200 personer ved denne opplæringen.

Så noen spørsmål til leder for beredskap, Bjørn Nilsen:

Hva med øvelsesmulighetene i Kongsvinger brannvesen?
Øvelsesmuligheten er per dags dato utilfredsstillende. Vi ønsker derfor å utrede mulighetene i et samarbeid med Politihøyskolen om et øvelsesfelt på Sæter gård, som i dag disponeres av Politihøyskolens utdanningssenter, men eies av Kongsvinger kommune.

Hva med materiell og utstyr?
Vi trenger ny redningsbil, fortrinnsvis en bil vi også kan benytte som førsteutrykningsbil. Det er også behov for nytt chassis til vanntank, redningsverktøy og røykvernutstyr med samband.

Status for internkontroll?
Det er etablert internkontroll i brann- og feiervesenet, som vi mener vil sikre at alle krav til helse, miljø og sikkerhet etterleves. Det kan nevnes at systemet også inkluderer en målsetting for HMS- arbeidet.

Synspunkter på «den nye» brannskolen?
Oppfatter at det finnes gode opplærings- og øvelsesfasiliteter, likeså tilfredsstillende innkvartering, men mener flere av lærerene burde hatt bakgrunn fra brannvesen. Ellers er det ønskelig at det kunne bli felles avtale for elever ved skolen når det gjelder antall hjemreisen under kurstiden.

 

Publisert: 08-07-1998

COMMENTS