Røros brannvesen

Røros brannvesen

Røros bergstad ble dannet i 1644 da bonden og jegeren Hans Olsen Aasen fant den første malmstenen som ble begynnelsen til Røros Kobberverk. Gruvedriften førte til stor innflytting og den ga formidable inntekter til eierne, noe som preget den sosiale og økonomiske utviklingen i Røros-regionen. Dette varte i 333 år inntil Røros Kobberverk i 1977 måtte legge ned driften. Kompetansen og allsidighet utviklet gjennom bergverkstradisjonen har senere vært et godt grunnlag for etablering av ny industri.

Den nære beliggenheten til Sverige førte til at Røros ble overfalt og delvis rasert av svenskene flere ganger under ufredstiden på 1600- og første del av 1700-tallet. I 1784 ble en vakker barokk kirke reist som den dag i dag fremstår som et landemerke og kjennemerke for Bergstaden Røros. Røros kommune er et resultat av en sammenslåing av Røros landssogn og Brekken og Glåmos herreder i 1964, og den er den nest største kommunen i Sør-Trøndelag.

Folketallet i Røros er stabilt og ligger på ca. 5700 innbyggere. Arbeidsledigheten er liten og sysselsettingen fordeler seg på ca. ti prosent i primærnæringer, ca. 25 prosent industri, ca. 61 prosent tjenesteyting og ca. fire prosent andre næringer. Røros fikk i 1981 plass på UNESC0s liste over verdens best bevaringsverdige kulturminner på grunn av den godt bevarte trehusbebyggelsen i bykjernen. Dette er i seg selv en stor utfordring for Røros brannvesen.

Brannhistorie

Røros har en lang og dramatisk brannhistorie gjennom mer enn 300 år. Allerede i 1678 og i 1679 ble byen rammet av bybrann. Smeltehytta var svært utsatt for brann. l tillegg til brannene i 1678 og 1679, har smeltehytta også vært opphav til branner i 1840, 1888, 1939, 1947, 1948, 1953 og 1975. Etter krigen har 89 branner herjet Røros sentrum. Omtrent halvparten av disse har startet midt på dagen og ble slukket før de gjorde større skade. De brannene som oppsto på natten og tidlig morgen gjorde størst skade. De største og farligste brannene i den senere tid var i smeltehytta i 1953 og 1975, Rammgården i 1962, Samvirkelagets filial to ganger i 1963, Kjerkgata i 1964, Røros Trevare i 1964, Oshauggården i 1966, Salvesen eftf i 1969, Buckholdtgården i I970, Flandenborg i 1972, Totalsalen i 1980, Røros Sykehus i 1982 og 1985, Røros Tyriforedling i 1984, Kjerkgata 38 i 1985 og Bergstaden Hotell i 1992.

Organisasjon

På Røros ble jeg tatt imot av en stor rørosing som snakket Stavangerdialekt. Litt forvirret fikk jeg en kopp kaffe og fikk nøstet opp i årsakssammenhengen. Harry Schanke, som han het har sine røtter fra fjellbyen gjennom sine foreldre. Han har jobbet på Røros i to år. Røros brannvesen har seks heletidsansatte befal. Brannmester Erik Hägglund, jobber dagtid og deltar også i overbefalsvakten.
Underbrannmester Harry Schanke jobber dagtid og er vikar for utrykningsleder og overbefal. Fire brannformenn, Bjørn Sommer, Bjørn Sjoner, Jens Petter Indseth og Bjørn Ivar Sevatdal går i dreiende vakt som utrykningsledere. Brannsjef, varabrannsjef og branningeniør er ansatt ved teknisk etat og har deltidsstillinger i brannvesenet. Utrykningsstyrken består av fire vaktlag a fem deltidsansatte som går i dreiende vakt. l tillegg har hvert vaktlag, reserve og aspirant. Gjennomsnittsalderen for vaktstyrken er 41 år. Røros brannvesen har slokkeansvar i Os kommune og ti mannskaper er tilknyttet bistasjonen der. I Brekken er det opprettet et depot hvor også ti mannskaper er tilknyttet.

Røros brannvesen er i ferd med å organisere en forebyggende og en beredskapsavdeling etter forskriftens krav. Den forebyggende avdelingen opprettes i samarbeid med nabokommunene Os i Østerdalen, Holtåle og Tydal. En branninspektørstilling er utlyst og denne personen skal primært drive brannsyn og annet forebyggende arbeid. Avdelingsleder for forebyggende avdeling skal dekkes med deltidsstillinger i hver enkelt kommune.
Ny brannordning er vedtatt av kommunestyret og oversendt DBE.
Varsling skjer fra 110-sentralen i Trondheim. l tillegg har de et lokalt telefonnummer til brannstasjonen som er betjent døgnet rundt.

Risikoer

Den kulturhistoriske trebebyggelsen i Røros sentrum er en internasjonal kulturskatt som setter store krav til brannsikkerhet. Ca. 80 bygninger er fredet. De aller fleste av disse bygningene er i daglig bruk noe som fra et brannteknisk synspunkt anses som en fordel. Foruten kirken er bare et par bygninger sprinklet. Dette har skjedd med støtte fra Riksantikvaren. Varslingsanlegg er montert i en del bygninger. Det er utarbeidet scenario for denne bebyggelsen som viser at brannfaren primært må hindres gjennom forebyggende tiltak. Scenarioet dokumenterer behovet for en førsteutrykningsstyrke på fem mann, istedenfor forskriftens krav til fire mann. Andre risikoer er sykehus, sykehjem og hoteller.

Arbeidsoppgaver

I tillegg til de brann- og redningsberedskap i Røros og Os kommuner, dekker brannvesenet også beredskapen ved Røros lufthavn. To mann er daglig på flyplassen ved alle ankomster og avganger.

Ambulansetjenesten

Ambulansetjenesten på Røros ble tatt over av Røros kommune i 1990. Tidligere var tjenesten drevet av Røros Sykehus som sa opp avtalen med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tjenesten drives i dag som et felles prosjekt mellom brannvesenet og helse- og sosialetaten i kommunen. Dette betyr i praksis at en del av mannskapet er «rent» ambulansepersonell mens andre har både brann- og ambulanseutdannelse. Av den totale styrken i brannvesenet er elleve personer tilknyttet ambulansetjenesten
i større og mindre grad. De aller fleste av brannmannskapene som har tilknytning til ambulansetjenesten, har fullverdig ambulanseutdannelse på lik linje med annet ambulansepersonell. Røros brannvesen er i dag i ferd med å gjennomføre kurs og studiering med sikte på fagbrev i ambulansefaget og de første vil være klare for teorieksamen i juni 1998. Felles drift av brann- og ambulansetjenesten har etter vårt syn mange fordeler såfremt en har klart for seg at vi snakker om to atskilte fag som riktignok har mye til felles, uttaler brannmester Erik Hägglund.

Kompetansekravene i begge fagene har blitt mye høyere de senere år og det kreves enormt mye av den som skal være oppdatert i begge fag. Vi ser også at kunnskapene om førstehjelp og akutt- medisin har bedret seg betraktelig hos «rene» brannfolk og de redningstekniske kunnskaper er tilsvarende bedret hos ambulansepersonellet, sier Hägglund. Totalt sett mener vi at kombinasjonsdriften har tilført begge tjenestene mye rent faglig, samtidig som forståelsen for hverandres jobb er tilsvarende bedret.

Vår konklusjon blir derfor at kombinasjon av brann- og ambulansetjeneste har mange fordeler, bl.a. økonomi og utnyttelse av ressurser, så fremt mannskapene får like god utdannelse som rene brann- og ambulansepersonell.
Ambulansetjenesten har fire ansatte som rent ambulansepersonell, to i 100 prosent stilling og to i 50 prosent stilling. Ambulansetjenesten på Røros utførte i I997 570 oppdrag med en total kjørelengde på 87.500 kilometer.

Samarbeidsavtaler

Røros brannvesen har foruten slokkeansvar i Os kommune, også en avtale om gjensidig bistand med Härjedalens kommune i Sverige. Denne avtalen gjelder alle typer redningsinnsats på begge sider av riksgrensen i området mellom Funåsdalen og Røros. Vi har hatt felles øvelser på begge sider av riksgrensen og vi har også deltatt i enkelte aksjoner med ambulanser, sier Hägglund. På tross av den korte avstanden mellom Røros og Funåsdalen er det tildels store forskjeller i oppbyggingen av rednings- tjenesten, noe som gjør et slikt samarbeid både utfordrende og spennende.

«Brannmannen» stilte følgende spørsmål til om dagens situasjon og framtiden:

Har Røros brannvesen tilstrekkelig med ressurser og personell?
Harry Schanke sier de er svært godt fornøyd med både antall brannmenn og den innsats og entusiasme de viser. Med bakgrunn i den flotte og verneverdige bygningsmassen i sentrum, sykehuset og hotell som er 3-4 etasjer høye, trenger brannvesenet høyderedskap for evakuering og slokking i slike objekter og de ønsker seg en stigebil eller snorkel til dette. I tillegg vil det være ønskelig med en tankbil fordi Røros brannvesen dekker utkantområder uten vannledningsnett. På Røros er man garantert at bekker og sjøer fryser om vinteren. Slike kjøretøy vil øke sikkerheten for innbyggere og mannskaper og føre til raskere og effektivere arbeid.
 
Hvordan er dagens opplæringssituasjon?
Røros sliter som mange andre med små bevilgninger på utdanningssiden. Målsetningen er at alle skal ha gjennomført brevkurset. l tillegg kommer problemstillingen med hovedarbeidsgiver som ikke er interessert eller har mulighet til å avse sine ansatte i fem uker.
 
Er øvelsesmulighetene gode nok?
Røros har eget øvelsesområde hvor de kjører sine øvelser. Schanke føler at hyppigheten av øvelser burde vært høyere.

Hvordan er mannskapenes muligheter for fysisk trening?
Det finnes i dag ingen organisert fysisk trening verken fra arbeidsgiver eller på initiativ fra de ansatte. Schanke har gjennomført et opplegg for sine brannmenn som av forskjellige årsaker rant ut i sanden. Kjenner vi eks-siddisen rett, kommer de sterkere tilbake. Schanke er positiv til fysiske krav for røykdykkere. Han ser fram til kravene og utfordringen med å følge opp dette.

Hvilke mål har Røros brannvesen for framtiden?
For å sikre en faglig utvikling, vil de følge opp mål og krav i forhold til utdanning og utvikle øvelsesprogrammet. Man vil arbeide med anskaffelser av nødvendig utstyr og en hensiktsmessig plass å plassere dette, dvs. en ny brannstasjon som tilfredsstiller dagens krav.

Stein Yttereng. «Brannmannen»


Særskilte brannobjekter:
A-objekter: 43
B-objekter 6
C-objekter 7
I tillegg kommer ca. 80 fredede bygninger etter kulturminneloven i Røros bergstad.

Kjøretøyoversikt:
Mercedes 1222, 1984-modell. Mannskapsbil.
Iveco 79-14, 1989-modell, kommandobil.
Chevrolet F30, 1991-modell, ambulanse.
Ford Econoline 350, 1996-modell, ambulanse.
Mercedes 1929, 1990-modell, mannskapsbil, stasjonert ved Røros lufthavn.
2 stk. tilhengere med pumper

Røros kommune:
Innbyggertall: 5700
Areal: 2000km2
Budsjett: 2,2 millioner kroner.
Nettoutgift per innbygger: 385 kroner.

Utrykninger i 1997
Brann i bolig: 1
Brann i industri: 3
Brann i annen bygning: 2
Pipebrann: 2
Bilbrann: 2
Annen brann 10
Brannhindrende tiltak: 5
Falske brannalarmer 4
Unødige brannalarmer 47
Trafikkulykker: 10
Vannskader: 25
Akutt forurensning: 1
Annen assistanse: 32
Røros Brannvesen har i 1997 hatt totalt I 44 utrykninger til forskjellige typer oppdrag.
Ambulansetjenesten:
569 ambulanseoppdrag.
 
 

Publisert: 07-01-1998

COMMENTS