Tromsø brann- og redningsvesen

Tromsø brann- og redningsvesen

Ultima Thule, Porten til Ishavet, Nordens Paris. Det er gitt mange karakteristikker av Nord-Norge og landsdelshovedstaden Tromsø. Et moderne og mangfoldig bysamfunn har i løpet av to hundre år vokst frem, bygget på de muligheter som åpnet seg gjennom fiske, fangst, skipsfart og et allsidig handelsliv.

Tromsø er Norges største bykommune i areal. Den favner fra de majestetiske Lyngsalpene i øst, til Kvaløya i vest. Fra Bentsjordtinden i sør, til Ringvassøya i nord, i alt 2558 kvadratkilometer. Tromsøya, som er byens kjerne og hvor Hovedbrannstasjonen er lokaliser, er knyttet til Kvaløya med Sandnessundbrua og til fastlandet, nærmere bestemt Tromsdalen med Tromsøybrua i Tromsdalen ligger for øvrig lokal brannstasjon.

Nye boligområder

Hovedtyngden av Tromsøs befolkning på vel 56.000 er bosatt på Tromsøya, drøye mila lang. Etter at befolkningsveksten skjøt fart på 60-tallet ble nye boligområder tatt i bruk.

Håpet/Sjømannsbyen på øyas Nord-vest side ble den første drabantbyen og etter hvert er Kroken på fastlandssiden samt boligfeltene på Kvaløysletta blitt sentrale bydeler i storkommunen. Samtidig er byens posisjon som et landsdelssenter ytterligere understreket, med vekst innenfor offentlig administrasjon og undervisning I tillegg kan nevnes flere medisinske institusjoner som omfatter det forholdsvis nye Regionsykehuset, som representerer alene et areal på mye over 100.000 kvadratmeter. I et slikt samfunn kreves det et profesjonelt og godt utrustet brann- og redningskorps. Derfor var det en viss nysgjerrighet knyttet til vårt besøk ved brannvesenet i Nord-Norges største by. Her ble vi hyggelig mottatt av brannsjef Reidar Tønnessen, opprinnelig «søring», men nå godt etablert i det høye nord. Tønnessen er utdannet bygningsingeniør og har tidligere vært ansatt i plan- og bygningsetaten i Tromsø. I 1987 begynte han i Tromsø brannvesen, først i et vikariat som varabrannsjef, året etter ble han ansatt som brannsjef.

Brannordning

Som kjent er det et viktig mål i den nye forskriften om dimensjonering og organisering av brannvesen at det brannforebyggende arbeide skal styrkes, innleder brannsjefen. Videre er det
bestemt at lokalisering og dimensjonering av innsatsstyrkene skal baseres på innbyggertall i tettsteder, samt krav til innsatstider og den faktiske risiko som foreligger i tettstedene. Med dette som utgangspunkt har vi nedlagt et forholdsvis stort og grundig arbeid i forslag til ny brannordning for Tromsø. i forbindelse med utarbeidelse av forslaget benyttet vi blant annet DBE’s veiledningsmateriell. Forslaget til ny brannordning er nå godkjent av kommunestyret, men legger han til, foreløpig er det ikke bevilget nødvendig økonomi til å få ordningen realisert.

Arbeidsoppgaver

I tillegg til de lovpålagte oppgavene utfører vi ambulansetjeneste, restverdi- redningstjeneste (RVR) samt at vi har ansvaret for å forvalte sivilforsvarsmateriellet, forteller brannsjefen. Videre har vi regional alarmsentral hvor i alt 15 kommuner er tilknyttet. Tromsø brann- og redningsvesen er også vertsbrannvesen for kjemikalievernberedskapen i regionen.
Utover dette har vi en undervisningsgruppe med I0 instruktører som i sin fritid driver brannvernøvelser og undervisning i bedrifter og institusjoner.

Spesielle risikoobjekter

I Tromsø har vi vel ikke andre spesielle risikoobjekter enn hva vi gjerne finner i tilsvarende samfunn, mener brannsjefen. imidlertid har veitunnelene av nyere dato bydd på visse utfordringer.
Vi har hatt øvelser i alle disse med påfølgende evaluering, dette har resultert i enkelte endringer slik at sikkerheten ved brann er blitt bedre. For øvrig er veivesenet meget positive når det gjelder vår initiativ vedrørende øvelser, utstyr, endringsforslag med videre.

Forebyggende brannvern

Ved brannforebyggende kontor i Tromsø brannvesen arbeides det målbevisst for gjennomføring av de nasjonale målsetningene for brannvernarbeidet i Norge, forteller brannsjefen.
For å etterleve kravene i den nye brannordningen ble det i 1997 ansatte nye branningeniører ved kontoret, i tillegg har vi avsatt betydelige ressurser til kompetanseutvikling av egne mannskaper for å oppfylle sentrale krav. Dette har resultert i at samtlige ved kontoret i dag tilfredsstiller forskriftens særskilte krav til forebyggende kompetanse. For øvrig vil jeg nevne at det har vært betydelig lettere å få sendt personell til Brannskolens kurs etter at denne ble lokalisert i Tjeldsund.
Øvrig kapasitetsbehov ved kontoret blir dekket opp ved at tre av feierne, som nå har nødvendig kompetanse til sammen utfører toårsverk. Feiertjenesten yter i dag ca. ett årsverk til brannforebyggende arbeidsoppgaver og brannsyn.

I Tromsø kommune er det i dag registrert 461 særskilte brannsynsobjekt. Av disse ble det i 1997 utført brannteknisk inspeksjon i 89,8 prosent av objektene. Dette er en økning fra 1996 på 19,5 prosent.
Videre ble det foretatt i overkant av 200 branntekniske uttalelser relatert til plan- og bygningsloven, lov om eksplosiver, samt lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk. I tillegg har kontoret i løpet av 1997 gjennomført ekstern opplæring i brannforebyggende emner. Undervisningen, som i alt tilsvarer 900 timer har vært rettet mot servicenæringen, industrien og offentlig virksomhet.

Brannvernuka 1997, «Sjekk brannsikkerheten hjemme!» ble markert med daglig stands ved de største kjøpesentrene i byen og med avsluttende markering på torvet i sentrum.
Lokalradioene og dagspressen ble også benyttet som informasjonskanaler i denne sammenheng. Byens kinoer ble i desember måned benyttet til brannforebyggende informasjon til byens befolkning i forbindelse med adventstiden hvor temaet var: «Bruk av levende lys og brannfarlige juledekorasjoner», samt i forbindelse med nyttårsfeiringen hvor temaet var: «Bruk brannvett!» Tilbakemeldingen fra byens innbyggere på dette informasjonstiltaket var udelt positivt.

Samarbeid

Når det gjelder forskriftens krav om å etablere samarbeid for å løse de lovpålagte oppgavene er dette realisert internt i kommunen og med nabokommunene. Så langt har dette vært positivt, sier brannsjefen og vi forutsetter å utvikle dette videre i samsvar med intensjonene i forskriften.

Beredskap

Som det framkommer i «dim-org» forskriften skal enhver kommune ha en beredskap for brann og ulykker som sikrer en innsats i hele kommunen innenfor de fastsatte krav til innsatstider og at beredskapen skal legges til tettsteder. Alternativt kan et tettsted dekkes av beredskap fra et annet tettsted, dersom fastsatte krav til innsatstider kan oppfylles.
Som tettsteder i Tromsø regner vi Tromsøya, fastlandssiden, fra og med Kroken til og med Solligården i sør og Kvaløya, fra og med Siettaelva i nord og med Kaldfjorden i sør, opplyser brannsjefen. Og, fortsetter han, for disse tettstedene kan vi ikke se at det for eksisterende bebyggelse er praktisk mulig å få gjennomført særskilte brannsikringstiltak som kan forsvare lengre innsatstid enn ti minutter slik forskriften gir adgang til. Dagens beredskap med brannstasjon i Parkgata og brannstasjon i Tromsdalen ligger slik til at de dekker kravet om innsatstid på ti minutter for bebyggelsen på fastlandssiden, og for bebyggelsen på Tromsøya med unntak av deler av utbygningsområdet i Havna.

Når det gjelder særskilte brannobjekter som skole og barnehage i dette området, så er disse imidlertid brannsikret utover kravet i byggeforskriftene. Vi foreslår derfor å korte ned på utrykningstiden til Hamna ved å etablere vegforbindelse fra Mortensnes til Ringveien. Hovedproblemet er imidlertid tettbebyggelsen på Kvaløya der innsatstiden, selv ved normale trafikkforhold, for deler av området overskrides med ti minutter. Derfor må det, for å oppfylle forskriftens krav, understreker brannsjefen etableres en lokal brannberedskap for tettbebyggelsen på Kvaløya.
Lokale forhold som vanskelige kjøreforhold vinterstid samt ofte vanskelige trafikale forhold på Sandnesbrua underbygger dette kravet, legger han til.

Brannstasjonen i Tromsdalen

Stasjonen ligger strategisk til med tanke på beredskapsdekning for tettbebyggelsen på fastlandssiden og i forhold til eventuelle trafikkulykker på hovedferdselsveien inn til Tromsø. For øvrig er det slik at store deler av tettbebyggelsen på fastlandssiden kan nås i løpet av ti minutter fra Hovedstasjonen i byen. Derfor har nedlegging av denne stasjonen vært vurdert kan brannsjefen opplyse. I tillegg er stasjonen ikke bemannet og utstyrt på en slik måte at den lokale beredskapen kan utføre en tilfredsstillende førsteinnsats uten støtte fra Hovedstasjonen.
Skal stasjonen opprettholdes, er brannsjefen fast bestemt på at den foruten bygningsmessig må oppgraderes, også må bemannes og utstyres slik at den kan utføre en tilfredsstillende førsteinnsats.

Kommunestyret positivt

Med bakgrunn i bebyggelsen og risikovurderingen som er foretatt for tettstedene Tromsøya, Kvaløya og fastlandssiden, inkludert planer for framtidig byutvikling, er det etter brannsjefens vurdering et krav i forskriften at det etableres egen brann- og redningsberedskap på alle de tre tettstedene
Og, føyer brannsjefen til, kommunestyret har fattet vedtak som byger opp under denne vurderingen.
Når det gjelder beredskap for de mindre tettstedene i ytre områder av kommunen, så anser vi at noen mindre endringer av dagens organisering med distrikt-brannstasjoner (depoter), vil gi en tilfredsstillende løsning.

Framtidig gevinst

Når ny brannstasjon i «Kvaløybyen» er en realitet og brannberedskapen på Sommarøy er oppgradert, og fordi veiforbindelsen mellom Brensholmen og Sandneshamn er etablert, kan lokalstasjonene i Straumsbukta, Sjøtun og Bakkefjord nedlegges. Videre kan vi, når brannstasjonen i Tromsdalen er oppgradert, bemannet og tilfredsstillende utstyrt, nedlegge stasjonen i Ramfjorden.

Ny Hovedstasjon

Når det gjelder Hovedstasjonen på Tromsøya, er det ønskelig med ny stasjon, sier brannsjefen. Dette har sammenheng med vanskelige trafikkforhold i forbindelse med utryknings spesielt på vinterstid samt ugunstige ut- og innkjøringsforhold i vognhall. Og, legger han til, stasjonen må under alle omstendigheter oppgraderes bygningsmessig etter mange års forsømt vedlikehold.

Ambulansetjenesten

Ambulansetjenesten drives i en kombinasjonsdrift mellom brann- og ambulanseberedskap, hvor de ansatte i utrykningstjenesten har funksjon både som ambulansesjåfør og brannkonstabel. En slik kombinasjonsløsning sparer en egen ambulansetjeneste i Tromsø for elleve stillinger, i tillegg mener jeg at løsningen høyner kompetansen totalt samt at den bidrar til bedre kommunikasjon ute på skadestedet sier brannsjefen.
Imidlertid går ambulansetjenesten i Tromsø med underskudd, 11,5 millioner kroner per år. Dette etter at det i mai 1996 ble inngått ny avtale med Troms fylkeskommune, gjeldende i fire år fra 1. januar 1997, hvor kravene til beredskap og bemanning er økt samtidig som den økonomiske godtgjørelsen er redusert. For 1997 er det imidlertid bokført et overskudd på tjenesten, noe som skyldes etterbetaling på 2,5 mill. kroner for kjøring i 1 996.

På grunn av det økonomiske tapet tjenesten påfører oss, ble den nye avtalen med fylket sagt opp av Tromsø kommune i desember 1997, med virkning fra 1. januar 1999.
Om vi skulle ha fortsatt med tjenesten, ville det være nødvendig med bakgrunn i det reelle kjøregrunnlaget, å utvide med 17 stillinger. Tross de faktiske forhold ble det i 1997 kjøpt inn en ny ambulanse med plass for to bårer. Vi har også investert i en avansert hjerte/lungemaskin til en av ambulansene slik at totalt fire av fem ambulanser er utstyrt med slik maskin, men legger brannsjefen til, 1998 ser ut til å bli preget av planlegging for avhending av utstyr og avvikling av en tjeneste vi på en god og profesjonell måte har utført siden 1970.

Maritim beredskap

Tromsø som er Nord-Norges største havneby har ca. 8200 båtanløp i året. ifølge brannloven skal brannvesenet være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner samt bistå ved andre ulykkessituasjoner. Fram til 1994 hadde vi egen sjøsprøyte forteller brannsjefen, men vi måtte da avhende denne på grunn av dens høye alder.
I kommunen er det heller ikke etablert noen organisert form for vanndykkertjeneste. Etter min vurdering er den maritime brann- og redningsberedskapen i nærområdene til Tromsø lite tilfredsstillende og vi har derfor anmodet kommunestyret, som er det øverste styrende organ for den kommunale beredskapen om å vurdere saken.
Siden 1994 har det vært forsøkt å få til en samarbeidsløsning om en felles beredskapsbåt for havneområdet i Tromsø med SFTs oljevernavdeling i Tromsø, Tromsø havnevesen, Tromsø Lufthavn og Tromsø Politikammer, men det er foreløpig ingen løsning i saken.

Avslutningsvis rettet vi noen av våre «standardspørsmål» til brannsjefen.
Hvordan er øvelsesmulighetene i Tromsø brannvesen?
Først og fremst ønsker vi økt hyppighet og bedre kvalitet på øvelsene, videre egen øvelsesplass. I dag benytter vi Havarivernsenteret på Skattøra, dette er ikke tilfredsstillende og vi håper derfor å få lokalisert en øvelsesplass i forbindelse med eventuell ny brannstasjon på Kvaløya.

Forskrift om internkontroll har vært i virksomhet i noen år og mange virksomheter sliter med gjennomføring og oppfølging av disse bestemmelsene, hvor langt er dere kommet i Tromsø brannvesen?
Vi er i gang med å etablere et intern-kontrollsystem som skal sikre at alle krav til helse, miljø og sikkerhet blir etterlever. Dette vil inneholde systematiske tiltak som blant annet skal sikre at alle sider ved mannskapenes sikkerhet ivaretas, eksempelvis ved årlig legeundersøkelse av røykdykkere, at brann- og feiervesenets virksomhet ikke påfører annen personskade samt at brannvesenets innsats ikke medfører utilsiktede miljømessige skadevirkninger med videre.

Kommentarer til at ambulanseyrket er lagt inn under lov om fagopplæring?
Synes dette er positivt og for øvrig på høy tid, ordningen vil sikkert høyne kvaliteten på tjenesten.

Ordningen med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) har vært i drift noen år. Er dette en god modell for medisinsk nødmeldetjeneste i Norge?
Vanskelig å svare helt konkret, men jeg mener AMK- sentralene blir styrket med ambulanseleder. For øvrig har jeg tro på at det går mot felles nødmeldesentral.

Kommentarer til statlig kontra kommunalt brannvesen?
Det ligger opplagte fordeler ved statlig drift av brannvesen, som eksempelvis beredskapsinnsats over kommunegrenser. Muligens vil også Sivilforsvarets materiell lettere og bedre kunne utnyttes. For øvrig er det opp til kommunene hvordan de velger å drive sitt brannvesen.

Eventuelle forventninger i forbindelse med revisjonen av brannloven?
Ønsker at brannvesenets ansvar- og arbeidsområde blir klarere konkretisert.

Hvilke mål står sentralt for Tromsø brann- redningsvesen?
Som tidligere nevnt, å få brannordningen vel i havn samt å få avklart spørsmålet om fortsatt ambulansedrift. Lykkes vi i dette, vil nye interessante og utfordrende mål fremstå.

 


Kjøretøyoversikt

Hovedstasjonen på Tromsøya:

1 rnannskapsbil, Scania 310 med 2000 liter vann og for øvrig utstyrt som full- verdig brannbil.
1 redningsbil, Mercedes 1428, 4×4
1 tankbil med I 6.000 liter vann
1 røykdykker/tunellbrannbil, Mercedes
1 RVR-bil, Mercedes
1 stigebil, Mercedes 101 7
1 utrykningsbil for overordnet vakt
4 arbeidsbiler i tjenestebil for det brannforebyggende kontor
3 ambulanser

Lokalstasjonen i Tromsdalen

1 fullverdig brannbil med 2000 liter vann, Mercedes 1418, for øvrig utstyrt med redningsverktøy
1 stigebil, Volvo (reserve)
1 arbeidsbil
2 ambulanser

Publisert: 08-03-1998

COMMENTS